Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library

Den Katolske Kirkes Katekisme

IntraText CT - Text

  • Første hoveddel: Trosbekjennelsen
    • Annen del: Den kristne trosbekjennelse - Troens symboler
      • Annet kapitel: Jeg tror på Jesus Kristus, Hans enbårne Sønn
        • 3. artikkel: "som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria"
          • 3. avsnitt: Kristi livs mysterier
            • II. Jesu barndoms og skjulte livs mysterier
Previous - Next

Click here to hide the links to concordance

II. Jesu barndoms og skjulte livs mysterier

Forberedelsene

522, Guds Sønns komme til jorden er slik en storhending at Gud gjennom århundrer ville forberede den. Alle riter og ofringer, alle skikkelser og symboler i den "første pakt" (Hebr 9, 15)lar Han løpe sammen i Kristus. Han varsler Hans komme ved profetenes munn, den ene etter den andre, i Israel. Også i hedningenes hjerter vekker Han en vag forventning om slikt et komme.

523Den hellige Johannes Døper er Herrens nærmeste forløper, sendt for å gjøre veien rede for Ham. Han er "Den Høyestes profet" (Luk 1, 76) som er større enn alle profeter, han er den siste profet, han innvarsler Evangeliet; allerede i mors liv hilser han Kristi komme og gleder seg over å være "brudgommens venn" (Joh 3, 29), som han sier er "Guds lam som tar bort verdens synd" (Joh 1, 29). Han går i forveien for Jesus "i Elias ånd og kraft" (Luk 1, 17), og vitner om Ham ved sin forkynnelse, sin omvendelsesdåp og til sist ved sin martyrdød.

524Kirken fornyer forventningen om Messias' komme ved hvert år å feire adventstidens liturgi. Ved å ta del i den lange forberedelsen frem til Frelserens første komme fornyes i de troende spent forventning om Hans gjenkomst. Ved å feire forløperens fødsel og martyrdød forener Kirken sitt ønske med hans: "Han skal vokse, og jeg svinne bort" (Joh 3. 30).

Julens mysterium

525, Jesus ble født i en fattigslig stall, i en fattig familie; noen enkle gjetere var de første vitner til det som skjedde. I slik armod åpenbares himmelens herlighet. Aldri går Kirken trett av å lovsynge den nattens herlighet:

I dag setter Jomfruen Den Evige til verden,
og jorden byr Den Utilgjengelige en grotte.
Engler og hyrder synger Hans pris,
vismenn følger i stjernens spor,
for oss er du født,
du spedbarn og evige Gud!

526"Å bli som barn" for Gud er betingelsen for å komme inn i Guds rike; derfor er det nødvendig å ydmyke seg selv, å bli liten; ja, enda mer, vi "fødes ovenfra" (Joh 3, 7), bli "født av Gud" (Joh 1, 13) for å "bli Guds barn" (Joh 1, 12). Julens mysterium fullbyrdes i oss når Kristus "tar form" i oss (Gal 4, 19). Julen er "det underfulle samkvems" mysterium (admirabile commercium):

Å underfulle samkvem! Menneskeslektens skaper tok et legeme og en sjel og lot seg føde av en jomfru. Han ble menneske, uten manns mellomkomst, og skjenket oss sin guddom i gave.

Jesu barndoms mysterier

527, Jesu omskjærelse åtte dager etter fødselen er tegn at Han tilhører Abrahams ætt, paktens folk, at Han går inn under loven og får ta del i Israels gudsdyrkelse, noe Han gjorde livet igjennom. Dette tegnet er et forvarsel om "Kristi omskjærelse", som er dåpen (Kol 2, 11-13).

528, , Til Epifani åpenbares Jesus som Israels Messias, Guds Sønn og verdens Frelser. Epifani er feiringen av at Jesus tilbes av de "vise menn" fra Østen (Matt 2, 1), og av Jesu dåp og bryllupet i Kana. I disse "vise menn" (magoi), som står for de hedenske religioner i omverdenen, ser Evangeliet førstegrøden av folkeslagene som tar imot Det Glade Budskap om frelsen gjennom inkarnasjonen. Når de vise menn kommer til Jerusalem for å hylde "jødenes konge" (Matt 2, 2), viser dette at det er i Israel, i det messianske lys fra Davids stjerne, de søker Ham som skal bli folkeslagenes konge. Deres ankomst betyr at hedningene ikke kan finne Jesus og tilbe Ham som Guds Sønn og verdens frelser, uten ved å vende seg til jødene og motta fra dem det messianske løfte, slik det finnes i Det Gamle Testamente. Epifani viser at "hedningenes fylde trer inn i patriarkenes familie" og får del i Israelitica dignitas (Israels verdighet).

529, , Jesu fremstilling i templet viser at Han er den førstefødte som tilhører Herren. Sammen med Simeon og Anna er det hele Israels forventning som går sin Frelser i møte ("møte" kalles også denne begivenheten i den bysantinske tradisjon). Jesus blir gjenkjent som den lenge ventede Messias, "et lys som åpenbarer deg for hedningene" og "en herlighetsglans om ditt folk Israel", men også "et tegn det skal stå strid om". Det smertens sverd som forutsies for Maria, varsler om det fullkomne og ene offer som skal bæres frem korset, og som skal gi den frelse Gud har "gjort rede for alle folkeslag".

530Flukten til Egypt og mordet de uskyldige barn viser mørkets kamp mot lyset: "Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham" (Joh 1, 11). Hele Kristi liv kom til å stå i forfølgelsens tegn. Hans egne deler Hans skjebne. Hans tilbakekomst fra Egypt minner om Israels utferd og viser at Han er den endelige frigjører.

Jesu skjulte livs mysterier

531Under størsteparten av sitt liv delte Jesus skjebne med det overveldende flertall mennesker: et hverdagsliv uten synbar storhet over seg, et liv i kroppsarbeid, et jødisk religiøst liv i lydighet mot Guds lov, et samfunnsliv. Fra hele denne perioden får vi høre at Jesus var "en lydig sønn" mot sine foreldre, og at "som Jesus skred frem i alder, vokste han også i visdom, og fant stadig større gunst hos både Gud og mennesker" (Luk 2, 51-52).

532Jesu lydighet mot sin mor og sin far etter loven oppfyller fullt ut det fjerde bud. Den er her nede bildet Hans lydighet som Sønn mot sin himmelske Far. Jesu daglige lydighet mot Josef og Maria er et forvarsel og en foregripelse av Hans lydighet skjærtorsdag: "Ikke min vilje.." (Luk 22, 42). Kristi lydighet i det skjulte livs hverdag innvarslet allerede gjenreisningen av det som Adams ulydighet hadde lagt øde.

533, , Det skjulte liv i Nasaret gjør det mulig for alle og enhver å føle fellesskap med Jesus, selv i de mest dagligdagse gjøremål:

Nasaret er den skole hvor man begynner å forstå Jesu liv: det er Evangeliets skole (...). Først en time i stillhet: måtte vi lære å verdsette stillheten som er slikt et vidunderlig og uunnværlig levevilkår for sinnet (...). En time i familieliv. Måtte Nasaret lære oss hva familien er, dens kjærlighetsfellesskap, dens strenge og enkle skjønnhet, dens hellige og ukrenkelige karakter (...). En time i arbeid. Nasaret, du "tømmermannssønnens" hjem, det er her vi gjerne ville skjønne og feire det menneskelige arbeids strenge og forløsende lov (...); til sist ville vi gjerne hilse alle arbeidere i hele verden og vise dem deres store forbilde, deres guddommelige bror.

534, , Gjenfinningen av Jesus i templet er den eneste begivenhet som bryter Evangelienes taushet om Jesu skjulte år. Jesus antyder her det mysterium at Han er helt viet den oppgave Han har som Guds Sønn: "Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min Far er?" Maria og Josef "forstod ikke" det Han sa, men de tok imot det i tro, og Maria "gjemte minnet om alt dette i sitt hjerte" gjennom alle de år da Jesus levde bortgjemt i hverdagslivets tause tilværelse.




Previous - Next

Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library

Best viewed with any browser at 800x600 or 768x1024 on Tablet PC
IntraText® (V89) - Some rights reserved by EuloTech SRL - 1996-2007. Content in this page is licensed under a Creative Commons License