III. Jesu offentlige livs mysterier

Jesu dåp

535, , Jesu dåp ved Johannes i Jordan er begynnelsen på Hans offentlige liv. Johannes forkynte "at folket måtte vende om og la seg døpe, for å få tilgivelse for sine synder" (Luk 3, 3). En mengde syndere, tolloppkrevere og soldater, fariseere og saddukeere og skjøger kommer for å la seg døpe av ham. "Nå kom Jesus". Døperen nøler, men Jesus holder på sitt og mottar dåpen. Da kommer Den Hellige Ånd i en dues skikkelse over Jesus, og røsten fra himmelen forkynner: "Dette er min sønn, som jeg har kjær" (Matt 3, 13-17). Dette er åpenbaringen (Epifani) av Jesus som Israels Messias og Guds Sønn.

536, , , , Jesu dåp betyr fra Hans side at Han tar imot og innleder sin sendelse som den lidende tjener. Han lar seg regne blant syndere; Han er allerede "Guds lam som tar bort verdens synd" (Joh 1, 29); Han foregriper allerede nå sin blodige døds "dåp". Allerede nå kommer Han for "å oppfylle all rettferdighet" (Matt 3, 15), det vil si at Han underkaster seg helt sin Fars vilje: av kjærlighet går Han med på å motta denne dødens dåp til tilgivelse for våre synder. Sønnens lydighet besvares av Faderens røst, for Sønnen har all Hans yndest. Ånden, som Jesus er fylt av helt fra unnfangelsen, kommer og "blir over" Ham (Joh 1, 32-33). Han blir Åndens kilde for hele menneskeslekten. Da Han ble døpt, "åpnet himlene seg" (Matt 3, 16), de som Adams synd hadde lukket; og vannet blir helliget ved at Jesus og Ånden stiger ned i det, som i et forspill til nyskaperverket.

537, Ved dåpen blir den kristne sakramentalt forenet med Jesus, Han som i sin dåp foregriper sin død og oppstandelse. Den kristne må gå inn i dette ydmyke fornedrelsens og angerens mysterium, gå ned i vannet sammen med Jesus, for deretter å stige opp igjen sammen med Ham, gjenfødes av vann og Ånd slik at han kan bli, i Sønnen, Faderens elskede sønn og "leve og ferdes i en ny tilværelse" (Rom 6, 4):

La oss begrave oss med Kristus i dåpen, så vi kan oppstå med Ham; la oss stige ned sammen med Ham, så vi opphøyes sammen med Ham; la oss stige opp med Ham, så vi kan herliggjøres i Ham.

Alt det som fant sted i Kristus, lar oss erkjenne at etter badet i vannet flyr Den Hellige Ånd ned over oss fra himmelens høyeste, og når Faderens røst gjør oss til sine sønner, da blir vi det også.

Jesu fristelse

538, Evangeliene forteller at Jesus en tid levde alene i ørkenen, like etter at Han var blitt døpt av Johannes: "Ånden drev ham ut i ødemarken", og Jesus blir der i førti dager uten å spise; Han lever blant ville dyr, men engler går Ham til hånde. På slutten frister Satan Ham tre ganger og forsøker å sette Hans sønneforhold til Gud på prøve. Jesus tilbakeviser hans angrep, som sammenfatter Adams fristelser i paradiset og Israels fristelser i ørkenen, og djevelen forlot Ham så "inntil hans tid kom" (Luk 4, 13).

539, , Evangelistene antyder hvilken mening denne hemmelighetsfulle hendelsen har for frelsesverket. Jesus er den nye Adam som forblir tro, der hvor den første falt for fristelsen. Jesus lever fullkomment opp til Israels kall: i motsetning til dem som den gang i førti år satte Gud på prøve i ørkenen, viser Jesus seg som Guds tjener i fullkommen lydighet mot Guds vilje. På denne måten overvinner Jesus djevelen: Han har "bundet den sterke" og røvet det han eier (Mark 3, 27). Jesu seier over fristeren i ørkenen foregriper lidelsens seier, Sønnens høyeste lydighet av kjærlighet til Faderen.

540, , , Jesu fristelse viser Guds Sønns måte å være Messias på, i rak motsetning til det Satan foreslår for Ham, og det menneskene ønsker Han skal være. Derfor har Kristus overvunnet fristeren for oss: For vi har jo ikke en yppersteprest "som er ute av stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet; tvertimot, han er blitt prøvet i alt og har i likhet med oss fått kjenne de samme fristelser som vi - bare uten synd" (Hebr 4, 15). Hvert år forenes Kirken med Jesu ørkenmysterium gjennom langfastens førti dager.

"Guds rike er nær"

541, , , , "Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea med evangeliet fra Gud og forkynte: "Tiden er inne, og Guds rike er nær. Vend om, og tro på evangeliet!"" (Mark 1, 15). "Og for å oppfylle Faderens vilje innviet Kristus himmelriket på jorden". Og Faderens vilje er "å opphøye menneskene så de skulle få del i det guddommelige liv". Dette gjør Han ved å samle menneskene omkring sin Sønn, Jesus Kristus. Denne forsamlingen er Kirken som på jorden er "spiren og begynnelsen til dette riket på jorden".

542, Kristus er midtpunktet i denne forsamlingen som er "Guds familie". Han samler dem rundt seg ved sin forkynnelse, ved å gjøre tegn som viser at Guds rike er til stede, ved å sende ut sine disipler. Han fullbyrder fremfor alt Gudsrikets komme ved sitt store påskemysterium, korsdøden og oppstandelsen. "Mens jeg, når jeg nå heves over jorden, da skal jeg dra alle til meg" (Joh 12, 32). Alle mennesker er kalt til slik å forenes med Kristus.

Forkynnelsen av Guds rike

543Alle mennesker er kalt til å komme inn i Guds rike. Det messianske riket forkynnes først for Israels barn, men det er ment å ta imot mennesker fra alle folkeslag. For å komme inn i det må man ta imot Jesu ord:

Herrens ord blir nemlig sammenlignet med en utsæd, sådd i en åker: de som lytter til det med tro og slutter seg til Kristi lille hjord, har tatt imot selve riket; deretter spirer såkornet av seg selv og vokser helt til det er skurdonn.

544, , Riket tilhører de fattige og små, det vil si dem som har tatt imot det med et ydmykt hjerte. Jesus er sendt "med gledesbud til de fattige" (Luk 4, 18). Han kaller dem salige, for "himlenes rike tilhører dem" (Matt 5, 3); det er for "de små" Faderen har villet åpenbare det som forblir skjult for de kloke og forstandige. Fra krybbe til kors deler Jesus de fattiges liv; Han er sulten, tørst og naken. Ja, mere enn det: Han identifiserer seg med fattige av alle slag og setter en virksom kjærlighet til dem som betingelse for å komme inn i Hans rike.

545, , , Jesus byr syndere til bords i sitt rike: "Det er ikke de rettferdige, men synderne jeg er kommet for å kalle!" (Mark 2, 17). Han maner dem til omvendelse, for uten å omvende seg kan ingen komme inn i Guds rike, men i ord og gjerning viser Han dem den grenseløse kjærlighet Faderen har til dem og den store "glede i himmelen over én synder som omvender seg" (Luk 15, 7). Det høyeste bevis på denne kjærlighet gir Han ved å gi sitt eget liv "til forlatelse for deres synder" (Matt 26, 28).

546, Jesus innbyr til sitt rike ved hjelp av lignelser, som er Hans særegne måte å undervise på. I lignelser innbyr Han til festen i riket, men Han forlanger et avgjørende valg: alt må en gi for å få del i riket; ord er ikke nok, gjerning må til. Lignelsene er som et speil for mennesket: tar det imot Ordet som skrinn eller som god jord? Hva gjør det med de talenter det har fått? Det er Jesus og rikets nærvær som på lønnlig vis er hjertet i lignelsene. Man må gå inn i Gudsriket, det vil si bli Kristi disippel, for å "kjenne himmelrikets mysterier" (Matt 13, 11). For dem som står "utenfor" (Mark 4, 11), vil alt måtte fortone seg som gåter.

Tegn på Guds rike

547, Jesus ledsager sine ord med mange "mektige gjerninger, under og jærtegn" (Apg 2, 22) som viser at Guds rike er til stede i Ham. De stadfester at Jesus er den lovede Messias.

548, , , De tegn Jesus gjør, vitner om at Faderen har sendt Ham. De maner til å tro på Ham. Dem som vender seg til Ham med tro, gir Han det de ber om. Da bestyrker undergjerningene troen på Ham som gjør Faderens verk: de vitner om at Han er Guds Sønn. Men de kan også være til "anstøt" (Matt 11, 6). De er ikke ment å tilfredsstille folks nysgjerrighet eller behov for magi. Til tross for at Jesu mirakler er tydelige nok, forkastes Han av noen; ja, Han anklages til og med for å handle ved demoners hjelp.

549, Ved å sette noen mennesker fri fra jordiske plager som sult, urett, sykdom og død gjorde Jesus messianske tegn. Han var imidlertid ikke kommet for utrydde alle onder på denne jord, men for å sette menneskene fri fra den tyngste trelldom, nemlig syndens slaveri, som hindrer dem i å leve som Guds barn og er årsak til alle menneskets trellekår.

550, , , Gudsrikets komme betyr nederlag for Satans rike: "Men er det ved Guds Ånd jeg driver demonene ut, da er det jo Guds rike som er kommet til dere" (Matt 12, 28). Jesu djevleutdrivelser setter mennesker fri fra demonenes vold. De foregriper Jesu store seier over "denne verdens herre" (Joh 12, 31). Det er ved Kristi kors Guds rike blir opprettet én gang for alle: "Himmelrikets konge skal eingong frå treet styra alle folk på jordi".

"Himmelrikets nøkler"

551, Helt fra begynnelsen av sitt offentlige liv valgte Jesus ut noen menn, tolv i tallet, som skulle være sammen med Ham og ha del i Hans sendelse. Han gir dem del i sin myndighet "og sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede" (Luk 9, 2). De blir for all tid knyttet til Kristi rike, for det er gjennom dem Han styrer Kirken:

Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer (Luk 22, 29-30).

552, , , I dette tolvmannskollegiet inntar Simon Peter den fremste plassen. Jesus betrodde ham med en enestående sendelse. Takket være en åpenbaring fra Faderen hadde Peter bekjent: "Du er Kristus, Sønn av den levende Gud." Og vår Herre sa til ham: "Du er Peter - Klippen - og på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold" (Matt 16, 18). Kristus, "den levende sten" (1 Pet 2, 4), sikrer for sin Kirke, bygget på Peter, seier over dødsmaktene. Peter, på grunn av den tro han bekjente, forblir Kirkens urokkelige klippe. Det blir hans oppgave å bevare denne troen fra å svikte og å styrke sine brødre i den.

553, , , Jesus betrodde Peter en særlig myndighet: "Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike; det du binder på jorden, skal være bundet i himlene, og det du løser på jorden, skal være løst i himlene" (Matt 16, 19). Denne "nøklemakten" betegner myndighet til å styre Guds hus, som er Kirken. Jesus, "den gode hyrde" (Joh 10, 11), stadfestet denne oppgaven etter oppstandelsen: "Vokt mine får" (Joh 21, 15-17). Fullmakten til "å binde og løse" innebærer myndighet til å tilgi synder, til å dømme om læren og til å øve kirketukt. Jesus overdrog Kirken denne myndighet ved aposteltjenesten og særlig til Peter, den eneste Han uttrykkelig betrodde himmelrikets nøkler til.

Forklarelsen - en forsmak på himlenes rike

554, , Fra den dag Peter bekjente at Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud, begynte Mesteren "å gjøre det klart for sine disipler at han skulle dra til Jerusalem og få meget å lide (...), bli slått i hjel og så bli oppvakt fra de døde tredje dagen etter" (Matt 16, 21). Peter nekter å høre på slikt, og de andre forstår det heller ikke. Det er i denne sammenhengen den gåtefulle hendelsen med Jesu forklarelse på berget står, i nærvær av tre vitner Han selv hadde valgt, Peter, Jakob og Johannes. Jesu ansikt og Hans klær stråler av lys, Moses og Elias trer frem og "talte om hans bortgang, om den skjebne han snart skulle få i Jerusalem" (Luk 9, 31). En sky dekker dem, og en røst lyder fra himmelen som sier: "Dette er min sønn, den utvalgte; lytt til ham!" (Luk 9, 35).

555, , I et glimt viser Jesus sin guddomsglans og bekrefter Peters bekjennelse. Men Han viser også at "for å gå inn til sin herlighet" (Luk 24, 26), går veien om korset i Jerusalem. Moses og Elias hadde sett Guds herlighet på fjellet; loven og profetene hadde forutsagt at Messias måtte lide. Jesu lidelse stemmer overens med Faderens vilje: Sønnen handler som Guds tjener. Skyen viser til at Den Hellige Ånd er til stede: "Hele Treenigheten trådte frem: Faderen i røsten, Sønnen i mannen, Ånden i den lysende sky":

Du forvandlet deg på berget, og etter evne skuet dine disipler din herlighet, å Kristus Gud, slik at når de så deg korsfestet, ville de forstå at din lidelse var frivillig og kunne forkynne for verden at du i sannhet er Faderens avglans.

556Dåpen finner sted på terskelen til det offentlige virke; forklarelsen på terskelen til påsken. Ved Jesu dåp "ble vår første gjenfødelses mysterium åpenbart", nemlig vår dåp; forklarelsen "er sakramentet for vår annen gjenfødelse", nemlig vår oppstandelse. Allerede nå har vi del i Herrens oppstandelse ved Den Hellige Ånd som virker i Kristi legemes sakramenter. Forklarelsen gir oss en forsmak på Kristi herlige gjenkomst som "skal forvandle vårt arme jordiske legeme så det blir likt hans eget herlighetsfylte" (Fil 3, 21). Men den minner oss også om at "veien til Guds rike går gjennom mange trengsler" (Apg 14, 22):

Dette hadde Peter ennå ikke forstått da han ville bo med Kristus på berget. Det skulle du nok få, Peter, men etter døden. Men selv sier Han nå: gå ned for å slite på jorden, for å tjene på jorden, for å bli foraktet, ja, korsfestet på jorden. Livet stiger ned for å la seg drepe; brødet stiger ned for å sulte; veien stiger ned for underveis å bli trett; kilden stiger ned for å tørste; og du skulle nekte å streve?

Jesus går opp til Jerusalem

557"Da det led mot den tid da han skulle tas bort fra denne verden, styrte han uten å nøle sine skritt mot Jerusalem" (Luk 9, 51). Ved å fatte en slik beslutning ville Jesus vise at han drog opp til Jerusalem, beredt til å dø der. Tre ganger hadde Han forutsagt sin lidelse og oppstandelse. På vei mot Jerusalem sa Han: "Det går ikke an at en profet finner døden andre steder enn i Jerusalem" (Luk 13, 33).

558Jesus minner om martyrdøden til de profeter som var blitt tatt av dage i Jerusalem. Likevel holder Han frem med å kalle Jerusalem til å samle seg rundt Ham: "Hvor ofte har jeg ikke villet samle dine barn, som en høne samler kyllinger under sine vinger. Men dere ville ikke" (Matt 23, 37b). Når Jerusalem dukker opp i synsranden, gråter Han over byen og sier enda en gang hva Hans hjerte lengter etter: "Om bare også du i dag hadde forstått hva som tjener til din fred. Men nei - det er skjult for dine øyne" (Luk 19, 41-42).

Jesu messianske inntog i Jerusalem

559, Hvordan kommer så Jerusalem til å ta imot sin Messias? Nå hadde Jesus alltid unndratt seg forsøkene på å gjøre Ham til konge, for Han velger tiden selv og forbereder i detalj sitt messianske inntog i "sin far Davids" (Luk 1, 32) by. Han tiljubles som Davids sønn, som den som bringer frelse (Hosanna betyr "frels da!", "gi frelse!"). For "herlighetens konge" (Sal 24, 7-10)rir inn i sin by "på den unge eselfolen" (Sak 9, 9): Han inntar Sions datter, bilde på Hans Kirke, ikke ved list eller vold, men med den ydmykhet som vitner om sannheten. Derfor er det at Hans undersåtter den dagen er barna og "Guds fattige". De tiljubler Ham lik englene som forkynte Ham for gjeterne. Deres jubelrop, "Velsignet være han som kommer i Herrens navn" (Sal 118, 26), gjentas av Kirken i eukaristiliturgiens "Sanctus" som innledning til feiringen av minnet om Herrens påske.

560, , Jesu inntog i Jerusalem viser Gudsrikets komme, det som Messias Kongen fullbyrder ved sin døds og oppstandelses påske. Det er med feiringen av dette inntoget palmesøndag Kirkens liturgi innleder den store og hellige stille uke.

Kort sagt

561"Hele Kristi liv var en uopphørlig undervisning: Hans taushet, Hans mirakler, Hans handlinger, Hans bønn, Hans menneskekjærlighet, Hans forkjærlighet for de små og fattige, Hans samtykke i å ofre seg helt på korset for verdens frelse, Hans oppstandelse, - alt dette var Hans ord satt ut i livet og fullbyrdelsen av åpenbaringen".

562Kristi disipler må likedannes med Ham inntil Kristus tar form i dem. "Det er derfor vi blir opptatt i Hans livs mysterier, derfor vi blir omdannet etter Hans forbilde, dør med Ham og oppstår sammen med Ham inntil vi hersker sammen med Ham".

563Enten vi er gjeter eller vismann, kan vi ikke nå frem til Gud her nede på noen annen måte enn ved å knele ved krybben i Betlehem og tilbe Ham som er skjult i et spedbarn.

564Ved sin lydighet mot Maria og Josef, og ved et vanlig arbeid gjennom mange år i Nasaret gir Jesus oss et forbilde på hellighet i hverdagens familie- og arbeidsliv.

565Fra det øyeblikk Jesus trer frem i full offentlighet ved dåpen, er Han "tjeneren" som fullt og helt er viet det gjenløsningsverk som fullbyrdes ved Hans lidelses "dåp".

566Fristelsen i ørkenen viser oss Jesus, den ydmyke Messias, som overvinner Satan ved å gi sin hele og fulle tilslutning til den frelsesplan Faderen har villet.

567Himlenes rike er blitt innledet på jorden av Kristus. "Det skinner for menneskene i Kristi ord, gjerninger og nærvær". Kirken er spiren og begynnelsen til dette riket. Nøklene til det ble betrodd Peter.

568Kristi forklarelse har til hensikt å styrke apostlenes tro med tanke på lidelsen: oppstigningen opp på et "høyt fjell" forbereder til oppstigningen på Golgata. Kristus, Kirkens hode, viser hva Hans legeme inneslutter og utstråler i sakramentene: "håpet om herligheten" (Kol 1, 27).

569Jesus gikk frivillig opp til Jerusalem, selv om Han visste at Han ville dø en voldelig død på grunn av motstand fra onde menneskers side.

570Jesu inntog i Jerusalem viser at det er Messias', Kongens, rike som kommer. Det blir tatt imot av barna og de ydmyke av hjerte og fullbyrdet ved Hans døds og oppstandelses påske.