|
577, Jesus kom med en
høytidelig advarsel på begynnelsen av Bergprekenen hvor Han la
frem den lov Gud hadde gitt på Sinai ved den første paktsslutning
i lys av den nye pakts nåde:
Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve
loven og profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å
oppfylle. Og
sannelig, det står fast: ikke en tøddel, ikke et komma av loven
skal forgå, før himmel og jord forgår, - før alt er
skjedd. Og derfor - den som lar hånt om selv det aller ringeste av
budene, og lar menneskene ta lære av det, han skal også regnes for
den ringeste i himlenes rike. Men den som følger budene, såvel i
handling som i lære, han skal regnes for stor i himlenes rike (Matt 5,
17-19).
578Jesus, Israels Messias,
altså den største i himlenes rike, skyldte å oppfylle loven
ved å overholde den i sin helhet, like til det minste av budene, etter
hva Han selv sier. Han er til og med den eneste som har kunnet gjøre
dette fullt ut. Jødene, etter hva de selv innrømmer, har aldri
kunnet oppfylle loven fullkomment, uten å bryte det aller minste bud. Det
er derfor Israels barn ber Gud om tilgivelse for sine overtredelser av loven
hvert år på forsoningsdagen. For loven utgjør en helhet,
slik St. Jakob minner om: "For den som feiler på ett enkelt punkt,
han gjør seg skyldig overfor hele loven, selv om han holder hele resten
av budene" (Jak 2, 10).
579Prinsippet
om overholdelsen av loven i sin helhet, ikke bare etter lovens bokstav, men
også etter dens ånd, var fariseerne kjært. Ved å holde
det opp for Israel førte de mange jøder på Jesu tid til
ytterliggående religiøs nidkjærhet. Så sant denne
nidkjærheten ikke fløt ut i "hyklerisk" kasuistikk,
kunne den ikke annet enn forberede folket på den uhørte
måten Gud nå grep inn på, ved å la den ene rettferdige
oppfylle hele loven i synderes sted.
580Bare den guddommelige
lovgiver selv, født under loven i Sønnens person, var i stand til fullt ut å oppfylle loven. Hos Jesus
er ikke loven lenger skrevet på stentavler, men i tjenerens
"hjerte" (Jer 31, 33), Han som, fordi Han "med troskap
fører retten ut" (Jes 42, 3), er blitt gjort "til en pakt for
folkene" (Jes 42, 6). Jesus oppfyller loven like til å ta på
seg "lovens forbannelse" (Gal 3, 13), den forbannelse som rammer alle
dem "som ikke holder seg til alt det som står skrevet i lovens
bok" (Gal 3, 10), for "en død har funnet sted for å sone
misgjerningene fra den første pakt" (Hebr 9, 15).
581For jødene og deres
åndelige ledere fremstod Jesus som en "rabbi". Han argumenterte ofte innenfor rammene av den rabbinske
lovtolkning. Men på samme tid kunne ikke Jesus annet enn
støte de lovkyndige, for Han fremla ikke bare sin tolkning ved siden av
deres, men "han talte som en mann med myndighet, og ikke som deres
lovkyndige" (Mark 7, 28-29). I Ham er det det samme Guds Ord som
lød på Sinai og gav Moses den skrevne lov, som nå på
nytt lyder på saligprisningenes berg. Dette Ordet opphever ikke loven, men oppfyller den ved på guddommelig
vis å gi den dens endelige fortolkning: "Dere har hørt at det
er sagt til deres forfedre (...), men jeg sier dere" (Matt 5, 33-34). Med
samme guddommelige myndighet setter Han til side visse av fariseernes
"menneskelige tradisjoner" (Mark 7, 8) som "opphever Guds
bud" (Mark 7, 13).
582, , Jesus gikk enda lenger da Han
oppfylte lovens bestemmelser om ren og uren mat, og som har slik betydning i
jødisk dagligliv, ved å avsløre dens
"pedagogiske" betydning med sin
guddommelige fortolkning: "Ingenting av det som kommer inn i mennesket
utenfra, kan gjøre det urent (...) - slik slo han fast at all mat var
ren. Men det som kommer ut av et menneske, det gjør mennesket urent. For
innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer de onde tankene" (Mark 7,
18-21). Ved å gi loven dens endelige tolkning med guddommelig myndighet
bak, kom Jesus i strid med enkelte lovkyndige som ikke fant å kunne godta
Hans måte å tolke den på, selv om den ble støttet opp
under ved de jærtegn som fulgte med. Dette gjelder særlig
spørsmålet om sabbaten: Jesus minner om, ofte med rabbinske
argumenter, at sabbatshvilen ikke brytes
ved den tjeneste for Gud og nesten Hans helbredelser er.
|