II. Kristi soningsdød i Guds råd til frelse

"Han ble gitt i deres vold, slik som Gud hadde fastsatt det i sin plan"

599Jesu blodige endelikt var ikke resultatet av noen tilfeldighet i et sammentreff av uheldige omstendigheter. Den er del av Guds råds mysterium, slik St. Peter forklarer for jødene i Jerusalem i sin første tale pinsedag: "Han ble gitt i deres vold, slik som Gud hadde fastsatt det i sin plan og forut visste det" (Apg 2, 23). Denne bibelske måten å uttrykke seg på betyr ikke at de som "gav" Jesus "i deres vold", bare var passive statister i en dreiebok Gud på forhånd hadde skrevet.

600For Gud er ethvert øyeblikk i tiden nærværende og aktuelt. Han fastla derfor sin evige, forutbestemte plan ved å ta med i den hvert menneskes frie svar på Hans nåde: "Ja, i sannhet, de sluttet seg sammen her i denne by, mot din hellige tjener Jesus, som du hadde salvet: Herodes og Pilatus, med hedningene og Israels folk! og utførte så hva du i din makt og visdom i forveien hadde bestemt skulle skje" (Apg 4, 27-28). Gud tillot de gjerninger som sprang ut av deres forblindelse, til å fullbyrde sin frelsesplan.

"Kristus døde for våre synder, i overensstemmelse med Skriftene"

601, Dette Guds råd til frelse ved Hans "rettferdige tjeners" (Jes 53, 11) død var blitt forutsagt i Skriften som den universelle gjenløsnings mysterium, det vil si en gjenløsning som setter alle mennesker fri fra syndens trelldom. Den hellige Paulus bekjenner, i en trosbekjennelse han sier han har "tatt imot" (1 Kor 15, 3), at "Kristus døde for våre synder, i overensstemmelse med Skriftene". Jesu soningsdød oppfyller særlig profetien om den lidende tjener. Jesus fremstilte meningen med sitt liv og sin død i lys av den lidende tjener. Etter oppstandelsen var det slik Han tolket Skriftene for disiplene på vei til Emmaus, deretter for apostlene selv.

"Gud har gjort Ham til synd for vår skyld"

602, Derfor kan den hellige Peter uttrykke den apostoliske tro på Guds frelsesplan på følgende måte: "Dere vet at det ikke var forgjengelige verdier, sølv eller gull, som fikk dere frikjøpt fra det fåfenge liv deres fedre gav dere i arv; prisen var blod av et lyteløst og plettfritt offerlam - Kristi kostbare blod. Til dette var han bestemt fra før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld har han nå trådt frem, i disse siste tider" (1 Pet 1, 18-20). Menneskenes synder, som fulgte etter den opprinnelige synd, blir straffet med døden. Gud sendte sin Sønn i en slaves skikkelse, i en fallen menneskehets skikkelse, bestemt for døden på grunn av synden, og "Han som ikke kjente til synd, ham har Gud gjort til synd for vår skyld, - for at vi i ham skulle bli ett med Guds rettferd" (2 Kor 5, 21).

603Jesus ble ikke forkastet (av Gud), som om Han selv skulle ha syndet. Men i sin frelsende kjærlighet som alltid forenet Ham med Faderen, tok Han oss opp i seg i vår synds forvillelse mot Gud, like til å kunne si på korset på våre vegne: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 15, 34; Sal 22, 1). Etter slik å ha gitt Ham lodd og del med oss syndere, "sparte ikke" Gud "sin egen sønn, men prisgav ham for oss alle" (Rom 8, 32), slik at vi kunne bli "forsonet med Gud ved hans sønn død" (Rom 5, 10).

Det er Gud som innleder den kjærlighet som frelser alle

604, , Ved å overgi sin Sønn for våre synder viser Gud at Hans plan med oss springer ut av en kjærlighet som går forut for noen fortjeneste fra vår side: "Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud - men at han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder" (1 Joh 4, 10). "Men Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere; slik gir Gud oss beviset på sin kjærlighet" (Rom 5, 8).

605, , Dette er en kjærlighet som ikke utelukker noen, slik Jesus minner om i lignelsen om sauen som var mistet: "På samme måte er det med den Far dere selv har i himlene: Heller ikke han vil se en eneste av sine små gå tapt" (Matt 18, 14). Han sier at Han "gir sitt liv som løsepenger for de mange" (Matt 20, 28). Dette siste begrepet innebærer ingen begrensning: det stiller hele menneskeheten overfor Frelserens ene person, Han som overgir seg for dens frelse. Etter apostlene lærer Kirken at Kristus døde for alle mennesker, uten unntak. "Det finnes ikke, det har aldri funnets og det vil aldri komme til å finnes det menneske Kristus ikke led for".