|
4
Meget tidlig begynte man å kalle katekese all den virksomhet i
Kirken som hadde til hensikt å verve disipler, å hjelpe mennesker
til tro på at Jesus er Guds Sønn, slik at de ved troen kunne
få liv i hans navn, for å fostre dem, lære dem opp i dette
liv og slik bygge opp Kristi Legeme.
5
"Katekese er oppfostring av troen til barn, unge og voksne som
særlig omfatter undervisning i den kristne lære på organisk
og systematisk vis for å gi en innføring i fylden av det kristne
liv".
6
Katekesen er knyttet til visse sider av Kirkens pastorale oppgave, som den
imidlertid ikke skal forveksles med. Disse har med katekese å
gjøre, enten som forberedelse til den eller som følge av den: den
første forkynnelse av Evangeliet eller misjonsforkynnelse for å
vekke troen til live; utforsking av grunner til å tro; erfaringer i det
kristne liv; feiring av sakramentene; integrering i det kirkelige fellesskap;
apostolisk vitnesbyrd og misjonsvirksomhet.
7
"Katekesen er uoppløselig knyttet til hele Kirkens liv. Ikke bare
den geografiske utbredelse og den tallmessige økning, men vel så
meget Kirkens indre vekst og dens tilpasning til Guds frelsesplan avhenger av
den".
8
Fornyelsesperiodene i Kirken er også tider da katekesen blomstrer. Slik
ser vi i kirkefedrenes storhetstid at hellige biskoper viet en stor del av sin
hyrdegjerning til katekese. En St. Kyrill av Jerusalem, en St. Johannes
Krysostomos, en St. Ambrosius og en St. Augustin og mange andre fedre har
etterlatt seg kateketiske verker av eksemplarisk verdi.
9
Katekettjenesten henter stadig ny kraft i kirkemøtene.
Tridentinerkonsilet utgjør her et eksempel som fortjener å
fremheves: det gav katekesen en fremtredende plass i sine konstitusjoner og
dekreter; det gav opphav til Den Romerske Katekisme som bærer konsilets
navn, og som er en fremragende og kort fremstilling av den kristne lære;
det fremmet en bemerkelsesverdig organisering av trosundervisningen i Kirken;
takket være hellige biskoper og teologer som St. Peter Canisius, St. Karl
Borromeus, St. Toribio av Mogrovejo og St. Robert Bellarmin, førte det
til at et stort antall katekismer ble utgitt.
10
Det er derfor ikke til å undres over at Kirkens trosundervisning, i
kjølvannet av Det annet Vatikankonsil (som pave Paul 6. holdt for
å være den moderne tids store katekisme), på nytt har
tiltrukket seg oppmerksomhet. "Generelt direktorium for katekesen"
fra 1971, bispesynodens sesjoner viet evangelisering (1974) og katekese (1977),
de tilsvarende apostoliske ekshortasjoner, "Evangelii nuntiandi"
(1975) og "Catechesi tradendæ" (1979), vitner om det. Den
ekstraordinære bispesynodes sesjon i 1985 bad om at "det måtte
utarbeides en katekisme eller et kompendium av hele den katolske lære om
tro og moral". Den Hellige Far, Johannes
Paul 2., gjorde bispesynodens ønske til sitt og anerkjente at
"dette ønske svarer helt til et virkelig behov, både i Kirken
som helhet og i de enkelte lokalkirker". Han satte alt inn på
å imøtekomme synodefedrenes ønske.
|