II. Legfolket

897"Med legfolk menes her alle kristne som ikke tilhører den geistlige stand eller et ordenssamfunn godkjent av Kirken, det vil si de kristne som er blitt innlemmet i Kristus ved dåpen, opptatt i Guds folk, gjort delaktige i Kristi preste-, profet- og kongeembede, og som for sin del utøver hele det kristne folks felles sendelse i Kirken og i verden".

Legfolkets kall

898"Legfolket har det kall å søke Guds rike ved å ivareta de jordiske ting og innrette dem med Gud som mål. (...) Det er deres spesielle oppgave å kaste lys over og ordne de jordiske forhold, som de er sterkt engasjert i, slik at alt utvikler seg og stadig vokser med Kristus som mål og blir en lovprisning til Skaperen og Forløseren".

899Det kristne legfolks initiativ er særlig påkrevet når det dreier seg om å klarlegge og finne måter til å prege den samfunnsmessige, politiske og økonomiske virkelighet ut fra de krav det kristne liv og den kristne lære stiller. Dette initiativ er en normal del av Kirkens liv:

Legfolket befinner seg i fremste linje i Kirkens liv; gjennom dem er Kirken samfunnets livsprinsipp. Derfor er det at særlig de må ha en stadig klarere bevissthet om, ikke bare at de tilhører Kirken, men at de er Kirken, det vil si de troendes samfunn på jorden, ledet av det felles overhode, paven, og biskopene i kommunion med ham. De er Kirken.

900Siden legfolket, som alle troende, har fått apostolatet som oppgave fra Gud i kraft av dåpen og fermingen, har de både rett og plikt til, enten individuelt eller sammensluttet i foreninger, å arbeide for at det guddommelige frelsesbudskap blir gjort kjent og tatt imot av alle mennesker og av all verden; plikten blir desto større når det bare er gjennom dem menneskene har mulighet til å høre Evangeliet og lære Kristus å kjenne. I de kirkelige fellesskap er deres virke så nødvendig at uten dét blir for det meste hyrdenes apostolat nesten ørkesløst.

Legfolkets del i Kristi presteembede

901, , "For da legfolket er viet til Kristus og salvet med Den Hellige Ånd, blir det kalt på vidunderlig vis og fostret til å bære stadig rikere åndelige frukter. Alt det de foretar seg, deres bønner og apostoliske virksomhet, deres samliv med ektefellen og den øvrige familie, deres daglige arbeid, deres åndelige og legemlige hvile, når de handler etter Ånden, ja, selv livets plager båret i tålmod, alt dette blir til "åndelige ofre, slike som Gud med glede kan motta gjennom Jesus Kristus" (1 Pet 2, 5), og som under feiringen av eukaristien bæres frem med dyp ærbødighet til Faderen sammen med ofringen av Herrens legeme. Slik innvier legfolket selve verden til Gud, når det tilber Ham ved over hele jorden å handle i gudsfrykt".

902På en særlig måte har foreldre del i det helliggjørende embede "når de lever sitt ekteskapelige liv i kristen ånd og sørger for kristen oppdragelse av sine barn".

903Dersom de er skikket, kan legfolk gis adgang til varig å utøve lektor- og akolyttjeneste. "Der Kirkens behov gjør det nødvendig og det ikke er nok klerker, kan også legfolk, selv om de ikke er lektorer eller akolytter, utføre visse tjenester i henhold til lovens bestemmelser: de kan være Ordets tjenere, ledere av liturgiske bønner, foreta dåp og dele ut den hellige kommunion".

Legfolkets del i Kristi profetiske embede

904, "Kristus (...) oppfyller nå sitt profetiske embede (...) ikke bare gjennom hierarkiet (...), men også gjennom legfolket som Han gjør til sine vitner, beriker med troens skjønn og ordets nådegave":

Å undervise noen for å føre ham til troen er enhver forkynners oppgave, ja, hver troendes.

905, Legfolk oppfyller sin profetiske sendelse også ved å forkynne Evangeliet, det vil si "Kristi budskap fremstilt både ved livets og ordets vitnesbyrd". Hos legfolket får "en slik forkynnelse" (...) "en egen klang og en spesiell virkekraft fordi den kommer til uttrykk under de vanlige forhold verden byr på":

Dette apostolat begrenser seg imidlertid ikke til kristenlivets vitnesbyrd. Den sanne apostel søker også anledninger til å tale om Kristus og forkynne Ham både for ikke-troende (...) og for troende.

906De legfolk som er skikket, og som utdannes til det, kan yte bistand i katekese, i undervisning i de teologiske vitenskaper og i massemedia.

907"Alt etter plikt, kompetanse og den anseelse de nyter, har de rett, og av og til plikt, til gjøre Kirkens hyrder kjent med sin mening i det som angår Kirkens beste, og å gjøre andre troende kjent med den, under forbehold om troens og moralens ukrenkelighet og den ærbødighet som tilkommer Kirkens hyrder, og under hensynstagen til det felles beste og personenes verdighet".

Legfolkets del i Kristi kongelige embede

908Ved sin lydighet inntil døden skjenket Kristus sine disipler den kongelige frihet, "for at de ved selvoppofrelse og et hellig liv skulle beseire syndens makt i seg selv":

Den som overvinner sitt eget legeme og styrer sin sjel, uten å la seg overvelde av lidenskapene, er sin egen herre: han kan kalles konge fordi han er i stand til å styre seg selv; han er fri og uavhengig og lar seg ikke trellbinde av synd.

909"Legfolket bør også innstille sine krefter på å sanere samfunnsstrukturer og levekår der hvor disse kan føre til synd, bringe dem i overensstemmelse med rettferdighetens krav så de ikke motarbeider, men tvertom fremmer etiske verdier. Ved å gå inn for dette vil de også gjennomsyre menneskers verk og kultur med moralsk verdier".

910"Legfolk kan også kjenne seg kalt, eller blir kalt, til å samarbeide med Kirkens hyrder i det kirkelige fellesskaps tjeneste for å gi det vekst og liv, i svært forskjellige oppgaver, alt etter den nåde og nådegaver Herren finner for godt å gi til hver enkelt".

911I Kirken "kan lege kristne, i samsvar med det som er bestemt i gjeldende rett, samarbeide i utøvelsen av den samme (styrings)myndighet". De kan ta del i særskilte råd, i bispedømmesynoder, i pastoralråd; ved å ivareta pastorale oppgaver i et sogn; ved å skjøtte verv i råd for økonomiske saker; ved å være medlemmer av kirkelige domstoler osv.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

912De troende bør lære "å skjelne klart mellom de rettigheter og plikter de har som medlemmer av Kirken, og dem de har som medlemmer av det verdslige samfunn. De bør legge vinn på å bringe begge deler i harmoni og huske at de er forpliktet til å rette seg etter sin kristne samvittighet også i alle verdslige saker, fordi ingen menneskelig virksomhet kan unndras Guds herredømme, ikke engang i jordiske ting".

913"I kraft av de gaver han har fått, blir hver enkelt legmann på denne måten både et vitne om og et levende redskap for Kirkens egentlige oppgave, etter som "hver enkelt av oss har fått seg tilmålt sin egen del av Kristi nådegaver" (Ef 4, 7)".