|
954, , Kirkens tre stadier.
"Inntil Herren kommer i sin herlighet, og alle englene med Ham, og inntil
alt, etter dødens undergang, blir Ham underlagt, vandrer noen av Hans
disipler på jorden, andre renses etter å ha forlatt dette liv, og
andre igjen herliggjøres og "skuer klart den ene og treenige Gud slik
Han er"":
Og alle, selv om det
er i forskjellig grad og på forskjellig vis, har vi sammen med hverandre
del i den samme kjærlighet til Gud og nesten, og vi synger den samme
lovprisningshymne til vår Gud. For alle de som tilhører Kristus og
har mottatt Hans Ånd, danner en eneste Kirke og hører sammen i
Ham.
955"Båndet
mellom dem som vandrer her nede, og dem av deres brødre som er hensovet
i Kristi fred, opphører på ingen måte, men styrkes
tvertimot, slik Kirken alltid har trodd, ved at de deler åndelige goder
med hverandre".
956, De helliges forbønn.
"Fordi de
salige er inderligere forenet med Kristus, styrker de desto mer hele Kirken i
hellighet (...). (...) de opphører ikke
å gå i forbønn for oss hos Faderen (...). De bærer frem de
fortjenester de selv på jorden vant ved den ene mellommann mellom Gud og
mennesker, Kristus Jesus (...). Deres broderlige omsorg er vår
skrøpelighet til uvurderlig hjelp".
Gråt ikke! Jeg
vil være til større gagn for dere når jeg er død, og
være dere til større hjelp enn da jeg var i live.
Jeg vil tilbringe
himmelen med å gjøre godt på jorden.
957Samfunn med de hellige.
"Det er ikke bare for å kunne følge deres eksempel at vi
minnes helgenene, men enda mer for at hele Kirkens enhet skal bli styrket i
Ånden ved å øve kjærlighet mellom brødre. For
på samme måte som vårt fellesskap med andre kristne på
jorden fører oss nærmere Kristus, forener vårt forbund med
helgenene oss også med Ham som all nåde og alt liv i Guds folk
stammer fra, som fra sin kilde og sitt hode":
Kristus tilber vi fordi Han er Guds Sønn;
hva martyrene angår, elsker vi dem som Herrens disipler og etterlignere,
og rett er det, tatt i betraktning deres hengivenhet uten like til sin konge og
mester. Måtte så også vi være deres feller og
meddisipler!
958, , Samfunn med de
avdøde. "I klar bevissthet om dette fellesskapet innenfor hele Jesu
Kristi mystiske legeme har den jordiske Kirke helt fra begynnelsen av holdt de
avdødes minne i stor ære og også båret frem sine
forbønner for dem "fordi det er en hellig og gudfryktig tanke
å be for de avdøde om at de skal løses fra sine
synder"" (2 Makk 12, 45). Vår bønn kan ikke bare være dem til
hjelp, men også styrke deres forbønn for oss.
959I Guds ene famlie.
"For alle vi som er Guds barn og utgjør en eneste familie i
Kristus, svarer til Kirkens innerste bestemmelse når vi viser
kjærlighet til hverandre og kommer sammen til felles lovprisning av Den
Allerhelligste Treenighet".
960Kirken er
"de helliges samfunn": dette uttrykket betegner først og
fremst "det hellige" (sancta), og fremfor alt eukaristien, hvor
"enheten mellom de troende som i Kristus utgjør ett legeme, blir
fremstilt og virkeliggjort".
961Uttrykket
betegner også fellesskapet mellom "de hellige" (sancti) i
Kristus som "døde for oss", slik at det som én
gjør eller lider i og for Kristus er til gagn for alle.
962"Vi
tror på fellesskapet mellom alle Kristustroende, de som vandrer her
på jorden som pilegrimmer, de døde som fullfører sin
lutring, og de salige i himmelen. Tilsammen utgjør de den ene Kirke. Vi tror
at den miskunnsrike Gud og Hans helgener i sin kjærlighet alltid
hører våre bønner".
|