I. Maria som Kirkens Mor

Helt og fullt ett med sin Sønn...

964, Marias rolle i forhold til Kirken kan ikke adskilles fra hennes enhet med Kristus, men springer ut fra den. "Morens forening med Sønnen i Hans frelsesverk tilkjennegis fra det øyeblikk Kristus ble unnfanget i hennes jomfruskjød og helt til Hans død". Særlig fremtredende er den i Hans lidelses time:

Den salige Jomfru vandret således frem i tro og bevarte sin forening med Sønnen uten svik helt til korset. Det var ikke uten hensikt at Gud lot henne stå ved korset for å la henne ta inderlig del i sin enbårne Sønns lidelse, forene seg med Hans offer som bare en mor kan gjøre det, i kjærlighet gi sitt samtykke til slaktingen av det offerlam hun hadde født. Og til sist, da Kristus Jesus hang døende på korset, ble hun gitt disippelen til mor med disse ord: "Kvinne, se din sønn" (Joh 19, 26-27).

965Etter Sønnens himmelfart bistod Maria "Kirkens førstegrøde med sin bønn". Sammen med apostlene og noen kvinner "ser vi" (...) "Maria ved sine bønner nedkalle Ånden som allerede ved bebudelsen hadde senket seg over henne".

... også i sin opptagelse i himmelen ...

966"Til sist, da den rene Jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot den opprinnelige synds plett, hadde endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre over synd og død". Den hellige Jomfrus opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse:

Da du fødte, forble du jomfru; da du sov inn, forlot du ikke verden, o du Guds Mor: du gikk tilbake til livets kilde, du som unnfanget den levende Gud, og som ved dine bønner frelste vår sjel fra døden.

... er hun vår Mor etter nådens orden

967, Ved å gi sitt fulle samtykke til Faderens vilje, til Sønnens frelsesverk og til hver innskytelse fra Den Hellige Ånd er Jomfru Maria Kirkens forbilde på tro og kjærlighet. Dermed er hun "ett av (Kirkens) lemmer, enestående ved sin opphøyethet", ja, hun er "den forbilledlige virkeliggjøring", typus, av Kirken.

968Men hennes rolle overfor Kirken og hele menneskeheten går enda lenger. "Hun tok en enestående del i Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle gjenopprettes i sjelene. Av den grunn er hun vår mor etter nådens ordning".

969, , "Etter denne nådens ordning eller økonomi forblir Maria uten opphør vår mor, helt fra bebudelsens dag da hun trodde og gav det samtykke som hun uten forbehold fastholdt under korset, og inntil den siste utvalgte har nådd sitt evige mål. Hun sa ikke fra seg denne frelsesbringende oppgave da hun ble opptatt i himmelen, hun går tvertom på alle måter i forbønn for å oppnå den evige frelses nådegaver for oss. (...) Derfor påkalles Maria i Kirken under navn av talskvinne, hjelper, støtte og formidler".

970, , "Men den oppgave Maria har fått som menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste grad Kristi stilling som den ene mellommann: den viser tvertom dens kraft. For (...) hver saliggjørende innflytelse som Maria øver, (...) utgår fra Kristi overveldende fortjenester, støtter seg til Hans formidling som den helt og fullt er avhengig av, i det den der henter all sin kraft". "For ingen skapning kan noensinne sidestilles med det menneskevordne Ord, vår Frelser. Men på samme måte som både embedsbærerne og det troende folk på forskjellig vis får del i Kristi prestedømme, på samme måte som Guds fullkommenhet, uten å ha noe sidestykke, dog virkelig meddeles på mangfoldig vis til skapningene, lar også Kristi enestående stilling som formidler seg forene med, ja, den fremkaller hos skapningen, en medvirken og en delaktighet i forskjellige former som alltid har sitt utspring i denne ene kilde".