Annen hoveddel: Feiringen av det kristne mysterium

Hvorfor liturgi?

1066 I trossymbolet bekjenner Kirken Den Hellige Treenighets mysterium og dens "frie beslutning" (Ef 1, 9) angående all skapningen: Faderen utfører sin "skjulte vilje" ved å gi sin elskede Sønn og sin Hellige Ånd for verdens frelse og til ære for sitt navn. Slik er Kristi mysterium, åpenbart og fullbyrdet i historien etter en plan, en vis "ordning" som den hellige Paulus kaller "mysteriets økonomi" (Ef 3, 9), og som den patristiske tradisjon kaller "det kjødblevne Ords økonomi" eller "frelsens økonomi".

1067 "Guds storverk i Det Gamle Testamentes folk var allerede et forspill til dette. Men ved Kristi verk er menneskeheten blitt gjenløst, og all heder og ære er blitt Gud til del. Det skjedde ved påskens mysterium, i Hans salige lidelse, Hans oppstandelse fra dødsriket og Hans himmelferd i herlighet, - da Han "ved sin død brøt døden ned, og ved sin oppstandelse gjenreiste vårt liv". For hele det underfulle sakrament som Kirken er, fødtes ut av Kristi side under Hans søvn på korset". Slik har det seg at Kirken i liturgien først og fremst feirer påskemysteriet som Kristus fullbragte vår frelse ved.

1068 Det er dette Kristi mysterium Kirken forkynner og feirer i sin liturgi, slik at de troende kan leve av det og bære vitnesbyrd om det i verden:

Gjennom liturgien - og fremfor alt i eukaristiens guddommelige offer - "fullbyrdes jo vår gjenløsning". Det vil si at liturgien er det fremste middel de troende eier til i sitt liv å uttrykke Kristi mysterium og den sanne Kirkes virkelige natur, og gi den til kjenne for andre.

Hva betyr ordet liturgi?

1069 Ordet "liturgi" betyr opprinnelig "almennyttig arbeid eller verk", "en tjeneste fra eller for folket". I kristen tradisjon betegner det at Guds folk tar del i "Guds verk". Kristus, vår gjenløser og yppersteprest, forsetter ved liturgien vårt gjenløsningsverk i, med og ved sin Kirke:

1070 Ordet "liturgi" brukes i Det Nye Testamente til å betegne, ikke bare gudstjenestefeiring, men også forkynnelse av Evangeliet og virksom kjærlighet. I alt dette dreier det seg om tjeneste for Gud og mennesker. I den liturgiske feiring er Kirken tjenende etter sin Herres forbilde, Han som er den eneste "liturg". Den har del i Hans prestedømme ved gudstjenestefeiring, den er profetisk (forkynnelse) og kongelig (tjeneste i kjærlighet):

Det er da med rette at liturgien betraktes som utøvelsen av Jesu Kristi prestelige embede. I den står sansbare tegn for menneskets helligelse, der hvert enkelt tegn har sin egen måte å fullbyrde sin gjerning på. I liturgien utfolder den hele og fulle offentlige gudsdyrkelse seg, slik den virkeliggjøres av Jesu Kristi mystiske legeme, av dets hode som av dets lemmer. Siden enhver liturgisk feiring slik er en handling av Kristus selv som prest, og av Hans legeme, Kirken, er den fremfor noen en hellig handling, og ingen annen kirkelig handling kan sammenlignes med den, hverken i rang eller virkning.

Liturgien som livets kilde

1071 Liturgien er Kristi verk, men også Hans Kirkes verk. Liturgien virkeliggjør og fremviser Kirken som et synlig tegn på samfunnet mellom Gud og mennesker gjennom Kristus. Den forplikter de troende på fellesskapets nye liv. Den innebærer at alle deltar på en "bevisst, aktiv og utbytterik" måte.

1072 "Den hellige liturgi utgjør ikke hele Kirkens gjerning": forut for den går evangelisering, tro og omvendelse. Først da kan den bære frukt i de troendes liv: det nye liv etter Ånden, deltagelse i Kirkens sendelse og tjeneste for Kirkens enhet.

Bønn og liturgi

1073 Liturgi er også deltagelse i Kristi bønn til Faderen i Den Hellige Ånd. All kristen bønn har sitt utspring og sitt mål i den. Ved liturgien styrkes og rotfestes menneskets indre ved den store kjærlighet som Gud elsket oss med (jfr. Ef 2, 4) i sin elskede Sønn. Det er det samme "Guds storverk" som leves og inderliggjøres ved all bønn, "til enhver tid, som Ånden gir" (Ef 6, 18).

Katekese og liturgi

1074 "Liturgien er det høydepunkt som hele Kirkens gjerning streber mot, samtidig som den er den kilde all dens kraft springer ut fra". Den er derfor fremfor noe stedet for undervisning av Guds folk i troen. "Katekese er uløselig knyttet til all liturgisk og sakramental handling, for det er i sakramentene, fremfor alt i eukaristien, Kristus Jesus helt og fullt handler for å forvandle menneskene".

1075 Liturgisk katekese har til hensikt å føre inn i Kristi mysterium (den er "mystagogisk"), idet den går fra det synlige til det usynlige, fra tegn til virkelighet, fra "sakramenter" til "mysterier". Slik katekese skal foretas av lokale og regionale katekismer. Denne katekismen, som har til hensikt å tjene hele Kirken med alle dens forskjellige riter og kulturer, vil legge frem det som er grunnleggende og felles for hele Kirken angående liturgien som mysterium og feiring (første bolk), deretter de syv sakramenter og sakramentaliene (annen bolk).