|
1214
Vi kaller det dåp etter den sentrale rite den utføres ved:
å døpe (på gresk baptizein) betyr "å
dyppe", "å dykke"; "neddykkingen" i vann
symboliserer at katekumenen begraves i Kristi død og gjenoppstår
sammen med ham som en "ny
skapning" (2 Kor 5, 17; Gal 6, 15).
1215
Dette sakramentet kalles også "gjenfødelsens bad, badet
til fornyelse i Ånden" (Tit 3, 5), for det betegner og
virkeliggjør den fødsel av vann og Ånd, uten hvilken
"ingen kan komme inn i Guds rike" (Joh 3, 5).
1216
"Dette badet kalles opplysning fordi de som tar imot denne
undervisning i troen får sinnet opplyst...". Den døpte, etter i dåpen å ha mottatt
Ordet, "det sanne lys som opplyser alle mennesker" (Joh 1, 9), blir
"lysets barn" (1 Tess 5, 5), "etter å ha blitt
opplyst" (Heb 10, 32), ja, han blir selv "lys" (Ef 5, 8):
Dåpen er den
vakreste og vidunderligste av Guds gaver... Vi kaller den gave, nåde,
salving, opplysning, uforgjengelighets drakt, gjenfødelsens bad, segl og
alt hva der har høyest pris. "Gave" kalles den fordi den blir
gitt dem som intet har å gi igjen; "nåde" fordi den
også gis til skyldige; "dåp" fordi synden blir gravlagt i
vann; "salving" fordi den er hellig og kongelig (slik de er som er
blitt salvet); "opplysning" fordi den er et strålende lys;
"drakt" fordi den skjuler vår skam; "bad" fordi den
vasker ren; "segl" fordi den bevarer oss og besegler i oss Guds
herrevelde.
|