1217
I påskenattsliturgien, under velsignelsen av døpevannet,
minnes Kirken høytidelig de undergjerninger i frelseshistorien som bar
bud om dåpens mysterium:
Allmektige, evige
Gud, gjennom din usynlige makt virker du store gjerninger i dine sakramenter.
På mangfoldig vis lot du gjennom frelsens historie vannet du skapte,
innvarsle dåpens nåde".
1218
Siden skapelsens morgen har vannet, Guds ydmyke og samtidig så herlige
skapning, vært kilde til liv og fruktbarhet. Den Hellige Skrift
fremstiller det slik at Guds Ånd "ruget" over vannet:
Da verden ble til,
svevet din Ånd over vannene, og allerede da var det din vilje at vannet
skulle tjene til vår helliggjørelse.
1219 Kirken ser
i Noas ark et forvarsel om frelsen i dåpen, for ved arken "ble et
lite antall, åtte i alt, frelst ved vannet" (1 Pet 3, 20):
I syndfloden gav du oss et tegn på vår
gjenfødelse, og lot synden gå under og det gode gjenoppstå
ved det samme element.
1220 På
samme måte som kildevann symboliserer liv, slik er sjøvann et
symbol på død. Derfor kan sjøvann innvarsle korsets mysterium. På denne
måten betyr dåpen samfunn med Kristi død.
1221
Det er fremfor alt overfarten over Rødehavet, altså Israels
frigjøring fra slaveriet i Egypt, som varsler om den frigjøring
dåpen virker:
Du lot Abrahams barn
gå tørrskodd gjennom Rødehavet for at de, løst fra
Faraos åk, skulle være et bilde på de døptes folk.
1222
Til sist finner vi et forvarsel om dåpen i overfarten over Jordan, for
ved den får Guds folk det lovede land i eie, det land som var lovet
Abrahams ætt, et bilde på det evige liv. Løftet om denne
salige arvelodd er det som fullbyrdes i Den Nye Pakt.
1223
Alle forvarsler i Den Gamle Pakt fullbyrdes i Kristus Jesus. Han begynner sitt
offentlige virke etter å ha latt seg døpe av Johannes
Døperen i Jordan, og etter sin oppstandelse gir
han apostlene dette oppdrag: "Dra ut og gjør alle folkeslag til
disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den
Hellige Ånds navn og lærer dem å overholde alt det jeg har
befalt dere" (Matt 28, 19-20).
1224 (Vår Herre underkastet
seg frivillig Johannes' dåp som var ment for syndere, "for å
oppfylle all rettferdighet" (Matt 3, 15). Jesu handling viser hen til hans
"fornedrelse" (Fil 2,7). Ånden som svevet over vannene ved den
første skapelse, stiger nå ned over Kristus som innledning til
nyskapelsen, og Faderen åpenbarer Jesus som "min Sønn som jeg
har kjær" (Matt 3, 16-17).
1225 I sin
påske åpnet Kristus dåpens kilder for alle mennesker. Han
omtalte nemlig den lidelse han skulle lide i Jerusalem som en
"dåp" han skulle døpes med (Mark 10, 38). Blodet og vannet som rant ut av den korsfestede Jesu
gjennomstungne side, er tegn på dåpen og eukaristien, det nye livs
sakramenter, og fra da av er det mulig "å bli født av
vann og Ånd" og dermed komme inn i Guds rike.
Se etter hvor du er
døpt, og hvor dåpen kommer fra: fra Kristi kors, i Kristi
død. Der er mysteriet: Han led for deg. Det er i ham du er
løskjøpt, det er i Ham du er frelst.
1226
Alt fra pinsedag av har Kirken feiret og meddelt den hellige dåp. Peter
erklærer overfor mengden, truffet i hjertet av hans forkynnelse:
"Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere,
så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den
Hellige Ånds gave" (Apg 2, 38). Apostlene og deres medarbeidere
tilbyr dåpen til enhver som tror på Jesus: jøder,
gudfryktige og hedninger. Dåpen står alltid
i forbindelse med troen: "Tro på Herren Jesus, så skal du og
dine bli frelst", sier Peter til fangevokteren i Filippi. Deretter
fortelles det: "og fangevokteren ble straks døpt med alle
sine" (Apg 16, 31-33).
1227
Ifølge den hellige apostel Paulus får den troende i dåpen
samfunn med Kristi død, blir gravlagt og oppstår med Ham:
Alle vi som ble
døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død. Vi ble
altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til
døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp
fra de døde ved Faderens veldige kraft (Rom 6, 3-4).
De døpte har
"kledd seg i Kristus" (Gal 3, 27). Ved Den Hellige Ånd er
dåpen et bad som renser, helliggjør og rettferdiggjør.
1228
Dåpen er altså et bad i vann hvor Guds Ords "uforgjengelige
sæd" virker til liv. St. Augustin sier om dåpen: "Ordet kommer til (det materielle)
elementet og sakramentet oppstår".
|