IV. Hvem kan motta dåpen?

1246 "Ethvert menneske som ennå ikke er blitt døpt, og bare det, er i stand til å motta dåpen".

Voksendåp

1247 Helt siden Kirkens begynnelse har dåp av voksne vært det vanligste der hvor Evangeliet nylig er blitt forkynt. Katekumenatet (dåpsforberedelsen) får da en viktig plass. Som innføring i kristen tro og kristent liv skal det forberede på motta Guds gave i dåpen, fermingen og eukaristien.

1248 Målet med katekumenatet eller forberedelsen av katekumenene er å la deres omvendelse og tro få tid til å modnes, som svar på Guds inngripen og innenfor rammene av et kirkelig fellesskap. Det dreier seg om "en indføring (...) i hele det kristne liv, hvorved disciplene bliver knyttet til Kristus, deres Mester. Katekumenerne må altså (...) indvies i frelsens mysterium, ved at de opøves i en livsvandel efter evangelierne, og de skal ved en række af hellige riter trinvis indføres i troens og liturgiens liv og i Gudsfolkets kærlighedsfællesskab".

1249 Katekumenene "er nemlig allerede forbundet med Kirken, de hører allerede til Kristi hus, og ikke så sjældent lever de allerede et liv i tro, håb og kærlighed". "Kirken omslutter dem allerede (...) med kjærlighet og omsorg som sine egne barn".

Barnedåp

1250 Spedbarn fødes med en fallen menneskenatur som bærer flekken fra den opprinnelige synd, og har derfor også behov for å bli gjenfødt i dåpen slik at de kan bli befridd fra mørkemaktene og gå over i Guds barns frihet som alle mennesker er kalt til. Det betingelsesløse i frelsens nåde fremtrer særlig tydelig når det dreier seg om dåp av barn. Kirken og foreldrene ville frata barnet den uvurderlige nåde det er å bli Guds barn dersom de ikke lot det døpe kort tid etter fødselen.

1251 Kristne foreldre innser at denne skikken er i samsvar med deres oppgave å oppfostre det liv som Gud har gitt i deres varetekt.

1252 Skikken med å døpe spedbarn er en kirkelig skikk som går tilbake til uminnelige tider. Den er uttrykkelig belagt fra det 2. årh. av. Helt fra begynnelsen på apostlenes forkynnelse er det imidlertid svært mulig, når hele "hus" ble døpt, at man da også døpte barna.

Tro og dåp

1253 Dåpen er troens sakrament. Men troen trenger de troendes fellesskap. Bare innenfor Kirkens tro kan hver enkelt troende tro. Den tro som er forutsetning for dåpen, er ikke en fullkommen og moden tro, men en ansats som skal utvikle seg. Katekumenen eller hans fadder blir spurt: "Hva søker du i Guds Kirke?" Svar: "Troen."

1254 Hos alle døpte, enten de nå er barn eller voksne, må troen vokse etter dåpen. Derfor feirer Kirken hvert år påskenatt fornyelsen av dåpsløftene. Forberedelsen til dåpen fører bare frem til det nye livs terskel. Dåpen er kilden til det nye liv i Kristus som hele kristenlivet veller frem fra.

1255 Foreldrenes hjelp er viktig for at dåpens nåde skal kunne utfolde seg. Dette er også gudfars og gudmors oppgave. De må være trygge troende som både kan og vil bistå den nydøpte, barn eller voksen, på veien gjennom kristenmenneskets liv. Deres oppgave er en ekte kirkelig gjerning (officium). Hele det kirkelige fellesskap har sin del av ansvaret for at dåpens nåde utfoldes og bevares.