II. Hvem mottar og hvem meddeler dette sakramentet?

I tilfelle alvorlig sykdom...

1514 De sykes salving "gjelder ikke bare dem som befinner seg i ytterste dødsfare. Passende tid for å motta den er derfor med sikkerhet allerede inntruffet når den syke begynner å komme i dødsfare på grunn av sykdom som følge av fysisk svekkelse eller alderdom".

1515 Dersom en syk som er blitt salvet, blir frisk igjen, kan han, i tilfelle ny og alvorlig sykdom, motta sakramentet på nytt. Under samme sykeleie kan sakramentet gjentas dersom sykdommen forverres. Man bør motta sykesalvingen før en viktig operasjon. Det samme gjelder for gamle som stadig blir skrøpeligere.

"...må han kalle til seg Kirkens presbytere"

1516 Bare prester (biskoper og presbytere) kan meddele de sykes salving. Det er sjelesørgernes plikt å undervise de troende om hvilke goder dette sakramentet formidler. De troende bør oppmuntre syke til å budsende en prest for å motta sakramentet. De syke bør forberede seg etter beste evne på å motta det, med bistand fra sin sjelesørger og hele det kirkelige fellesskap, som oppfordres til på en særlig måte å støtte opp om de syke ved bønn og broderlig omsorg.