|
1691
"Kristenmenneske, gi akt på din verdighet! Siden du nå har del
i den guddommelige natur, fall da ikke tilbake i fortidens misgjerninger. Kom i hu hvilket hode du har,
og hvilket legeme du er lem på. Husk at
du er blitt revet løs fra mørkets makter for å føres
over i Gudsrikets lys".
1692 Troens
symbol bekjente storheten i Guds gaver til mennesket i skaperverket, og enda
mere gjennom forløsningsverket og helliggjørelsen. Det troen bekjenner, meddeler
sakramentene: ved "sakramentene som har gjenfødt dem", er de
kristne blitt "Guds barn" (Joh 1, 12; 1 Joh 3, 1), de har fått
"del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4). I troens
forståelse av sin nye verdighet er de kristne fra nå av kalt til
å leve "et liv som er Kristi Evangelium verdig" (Fil 1, 27).
Gjennom sakramenter og bønn mottar de Kristi nåde og Hans
Ånds gaver som setter dem i stand til dette.
1693
Kristus Jesus gjorde alltid det som var Faderen til behag. Han levde hver tid og stund i
fullkomment samfunn med Faderen. På samme måte formanes Hans
disipler til å leve under Faderens blikk, Han for hvem "ingenting er
skjult, slik at de kan bli "fullkomne
som deres himmelske Far er fullkommen" (Matt 5, 47).
1694
De kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom dåpen, er "døde for synden og
levende for Gud, i Kristus Jesus" (Rom 6, 11) og har dermed del i den
oppstandnes liv. I Kristi etterfølgelse og i
forening med Ham kan de kristne bestrebe seg på
"å ligne Gud, som hans kjære barn, og følge
kjærlighetens vei" (Ef 5, 1), ved å la "Kristi
sinnelag" (Fil 2, 5) prege tanker, ord og gjerning, og ved å leve
etter Hans eksempel.
1695
De kristne, "rettferdiggjort ved vår Herres Jesu Kristi navn, ved
Ånden fra vår Gud" (1 Kor 6, 11), "helliget i Kristus
Jesus, kalt og viet til Gud" (1 Kor 1, 2), er blitt "tempel for Den
Hellige Ånd". Guds "Sønns
Ånd" lærer dem å be til Faderen, og siden de har fått sitt liv i
kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem i deres ferd, slik at de kan bære
"Åndens frukter" (Gal 5, 22) ved en virksom kjærlighet.
Den Hellige Ånd leger syndens sår og "nyskaper" oss ved
å "forvandle (vårt) sinn" (jfr. Ef 4, 23). Han opplyser oss og styrker oss slik at vi kan
leve som "lysets barn" (Ef 5, 8) ved å vise "godhet,
rettferd og sannhet" i alle ting (Ef 5, 9).
1696
Kristi vei "fører til livet", den motsatte vei
"fører til undergangen" (Matt 7, 13). Evangeliets lignelse om de to
veier er alltid til stede i Kirkens trosundervisning. Den viser hvilken
betydning moralske valg har for vår frelse. "Det finnes to veier,
livets vei og dødens vei, og forskjellen mellom dem er stor".
1697
I trosundervisningen (katekesen) er det viktig å fremheve klart den glede
og de krav Kristi vei fører med seg. Undervisningen om "det
nye liv" (Rom 6, 4) i Ham skal være:
en Helligåndens katekese, Han som er
den indre læremester i livet etter Kristus, den kjære gjest og
venn som ansporer, leder, beriktiger og styrker dette livet;
en nådekatekese, for det er ved
nåde vi er frelst, og det er ved nåde våre verk kan
bære frukt til det evige liv;
en saligprisningskatekese, for Kristi vei
sammenfattes i saligprisningene, den eneste vei som fører til den
evige lykke menneskehjertet lengter etter;
en katekese om synd og tilgivelse, for uten
å vedgå at det er synder, kan ikke mennesket kjenne sannheten
om seg selv. Denne sannheten er forutsetningen for å kunne handle
rett, og uten at tilgivelse bys, ville den ikke være til å
bære;
en katekese i menneskelige dyder som
gjør det mulig å begripe hvor vakkert og tiltrekkende det er
å være innstilt på å gjøre det gode;
en katekese i de kristne dyder tro, håp
og kjærlighet som rikelig øser av helgenenes forbilde;
en katekese i det dobbelte bud om
kjærlighet, slik det utfoldes i dekalogen;
en kirkelig katekese, for det er i den
mangfoldige utveksling av "åndelig goder" i "de
helliges samfunn" at kristenlivet kan vokse, utfoldes og formidles.
1698
Katekesens fremste mal og siste mål vil alltid være Jesus Kristus
selv, Han som er "veien, sannheten og livet" (Joh 14, 6). Det er ved
å skue hen til Ham i tro Kristi troende kan nære det håp at
Han selv vil oppfylle i dem det Han har lovet, og at de, ved å elske Ham
med den kjærlighet Han selv har elsket dem med, kan gjøre verk som
svarer til deres verdighet:
Jeg ber dere tenke
over at Jesus Kristus, vår Herre, er deres sanne hode, og dere ett av
Hans lemmer. Han forholder seg til dere som hodet til lemmene; alt Hans er
deres - Hans ånd, Hans hjerte, Hans legeme, Hans sjel og alle Hans
egenskaper - og dere må benytte dere av dem, som var de deres egne, for
å tjene, lovprise, elske Gud og gi Ham ære. Dere er Hans, som
lemmene er hodets. Derfor ønsker Han inderlig å bruke alt det som
er i dere for å tjene og herliggjøre sin Far, som tilhørte
dere Hans eget.
For meg er livet
Kristus (Fil 1, 21).
|