II. Gode og onde handlinger

1755 En moralsk god handling forutsetter at på samme tid både objektet, målet og omstendighetene er gode. Et dårlig mål gjør handlingen dårlig, selv om objektet i seg selv er godt (slik som å be og faste "for å bli lagt merke til av menneskene").

Valget av objekt kan i seg selv fordreie en hel handling. Det finnes handlemåter - slik som utukt - som det alltid er galt å velge, fordi selve valget innebærer uorden i viljen, det vil si et moralsk onde.

1756 Det er altså feilaktig å dømme om menneskelige handlingers moralverdi ene og alene ut fra den hensikt de er gjort i, eller de omstendigheter (miljø, sosialt press, tvang eller nødvendighet osv.) de skjer under. Det finnes handlinger som ved seg selv og i seg selv, uavhengig av omstendigheter og hensikt, alltid er alvorlig utillatelige på grunn av sitt objekt, slik som gudsbespottelse og mened, drap og ekteskapsbrudd. Det er ikke tillatt å gjøre noe ondt for at noe godt skal komme av det.

Kort sagt

1757 Objektet, hensikten og omstendighetene utgjør de tre "kilder" til menneskelige handlingers moralske verdi.

1758 Det objekt som velges, kvalifiserer viljesakten moralsk, alt etter som fornuften erkjenner det og bedømmer det som godt eller ondt.

1759 "Man kan ikke rettferdiggjøre en ond handling gjort i god hensikt". Målet rettferdigjør ikke midlene.

1760 En moralsk god handling forutsetter at både objektet, målet og omstendighetene er gode på samme tid.

1761 Det finnes handlemåter som det alltid er galt å velge, fordi selve valget innebærer uorden i viljen, det vil si et moralsk onde. Det er ikke tillatt å gjøre noe ondt for at noe godt skal komme av det.