|
23
Vekten er i denne katekismen lagt på den læremessige fremstilling,
da den vil være en hjelp til fordypelse av kunnskapen om troen. Av den grunn stiler den mot en
modning av troen, en rotfesting av den i hverdagslivet og en utstråling
fra den i vitnesbyrdet.
24
Ut fra sin målsetning har denne katekisme ikke til hensikt å foreta
den tilpasning i fremstillingsmåte og kateketiske metoder som er
nødvendige av hensyn til kulturelle forskjeller, aldersforskjeller,
ulikheter i åndelig modenhetsgrad og samfunnsmessige og kirkelige
situasjoner blant dem trosundervisningen er rettet mot. Slike helt
nødvendige tilpasninger må foretas av dertil egnede katekismer og
enda mer av dem som underviser:
Den som underviser,
må "gjøre seg til alt for alle" (1 Kor 9, 22) for
å vinne alle for Jesus Kristus. (...) Fremfor alt må man ikke
innbille seg at det bare er en sorts sjeler som er blitt en betrodd, og at det
derfor er mulig å undervise og oppfostre alle troende med henblikk
på sann fromhet ved hjelp av én og alltid samme metode. Man skal
vite at noen er i Jesus Kristus som spedbarn, andre som ungdommer og endelig
noen i sin fulle kraft. (...) De som er kalt til å forkynne, må
tilpasse det de sier til tilhørernes sinn og fatteevne når de
underviser i mysteriene, i troen og i de etiske leveregler.
25
Som avslutning på denne presentasjonen er det ikke av veien å minne
om det pastorale prinsipp som Den Romerske Katekisme knesetter:
Målet for all
lære og undervisning må settes inn i den kjærlighet som aldri
tar ende. For vel skal man forklare hva som skal tros, håpes eller
gjøres, men fremfor alt må man vise Vår Herres
kjærlighet slik at alle forstår at enhver moralsk handling som er
sant kristen, ikke har annet opphav enn kjærligheten, ei heller noe annet
mål.
|