3. artikkel: Kirken, mor og oppdrager

2030 (, ) Det er i Kirken, i samfunn med alle døpte, kristenmennesket lever ut sitt kall. Fra Kirken mottar det Guds Ord som inneholder "Kristi lovs" (Gal 6, 2) undervisning. Fra Kirken får det den sakramentale nåde som styrker det på "veien". Gjennom Kirken lærer det av hellighetens forbilde; det gjenkjenner hellighetens skikkelse og kilde i Den Allerhelligste Jomfru Maria; det skjelner helligheten i det sannferdige vitnesbyrd fra dem som lever etter den; det oppdager den i den åndelige tradisjon og den lange historie om hellige som tidligere har levd og som liturgien feirer på festene for de hellige.

2031 () Morallivet er en åndelig gudsdyrkelse. Vi bringer våre "legemer frem for Gud som levende offergaver, Gud viet og ham til behag", innenfor det Kristi legeme vi danner, og i forening med eukaristiens offergave. I liturgien og feiringen av sakramentene går bønn og undervisning sammen med Kristi nåde om å opplyse og nære den kristnes væremåte. Det moralske liv, på samme måte som kristenlivet i sin helhet, springer ut av og når sitt høydepunkt i det eukaristiske offer.

I. Moralliv og Kirkens læreembede (, )

2032 (, ) Kirken, "sannhetens støtte og grunnvoll" (1 Tim 3, 15), "har fra apostlene mottatt det høytidelige påbud fra Kristus om å forkynne den frelsesbringende sannhet". "Det tilkommer Kirken overalt og til alle tider å forkynne moralprinsipper, også i saker som angår den samfunnsmessige orden, og å dømme om all menneskelig virkelighet i den utstrekning grunnleggende menneskerettigheter og sjelenes frelse gjør dette påkrevet".

2033 () Læreembedet til Kirkens hyrder i moralspørsmål utøves vanligvis i trosundervisningen og forkynnelsen, med støtte i teologers og åndelige forfatteres arbeider. På denne måten er den kristne morals "skatt" blitt videreført fra slektledd etter slektledd under hyrdenes ledelse og oppsyn. Den består av en særpreget samling regler, bud og dyder som utgår fra troen på Kristus, og som levendegjøres av kjærligheten. Slik trosundervisning har vanligvis, ved siden av Credo og Fadervår, tatt utgangspunkt i Dekalogen som knesetter moralprinsipper som gjelder for alle mennesker.

2034 Den romerske pave og biskopene som "sanne lærere, iført Kristi myndighet, forkynner for sitt folk den tro det skal motta og sette ut i livet". Det vanlige og allmenne læreembedet som utøves av paven og de biskoper som har fellesskap med ham, lærer de troende den sannhet som skal tros, den kjærlighet som skal øves og den salighet det skal håpes på.

2035 Den høyeste grad av delaktighet i Kristi myndighet sikres gjennom ufeilbarlighetens nådegave. Den strekker seg så langt som den guddommelige åpenbarings trosskatt når; den berører også alle læremessige elementer, deriblant moralske, som er nødvendige for at frelsens trossannheter skal kunne bevares, utlegges og overholdes.

2036 () Læreembedets myndighetsområde omfatter også de særskilte påbud som stammer fra naturloven, siden overholdelsen av dem, pålagt av Skaperen, er nødvendig til frelse. Ved å minne om naturlovens forskrifter utøver Kirkens læreembede en viktig del av sin profetiske oppgave, nemlig å forkynne for menneskene hva de i sannhet er, og minne dem om hva de skal være i Guds øyne.

2037 () Guds lov, gitt i Kirkens varetekt, undervises for de troende som livets og sannhetens vei. De troende har altså rett til å bli undervist om Guds frelsende påbud som renser omdømmet og med nådens hjelp helbreder den sårede menneskelige fornuft. De har plikt til å rette seg etter de forordninger og bestemmelser Kirkens rettmessige myndigheter utsteder. Selv om de er av disiplinær art, krever slike forføyninger føyelighet i kjærlighet.

2038 () I sin undervisning og tilretteleggelse av kristen moral trenger Kirken iver fra hyrdenes side, viten fra teologene og bidrag fra alle kristne og mennesker av god vilje. Troen og omsettelse av Evangeliet i praksis gir alle en erfaring av livet "i Kristus" som opplyser dem og setter dem i stand til å betrakte guddommelig og menneskelig virkelighet i samsvar med Guds Ånd. Slik kan Den Hellige Ånd bruke enkle mennesker til å opplyse de lærde og dem som står høyest i verdighet.

2039 () Embedene må utøves med et sinnelag preget av broderlig tjeneste og hengivenhet til Kirken, i Herrens navn. På samme tid må den enkeltes samvittighet, når den foretar en moralsk vurdering av egne handlinger, unngå å lukke seg inne i individuelle betraktninger. Etter beste evne må den stille seg åpen for å ta alles beste i øyesyn, slik det kommer til uttrykk i den moralske lov, den naturlige såvel som den åpenbarte, og følgelig i Kirkens lov og i læreembedets autoritative uttalelser i moralspørsmål. Man bør ikke sette den enkeltes samvittighet og fornuften opp mot den moralske lov eller mot Kirkens læreembede.

2040 () På denne måten kan det blant kristne utvikles et sant barnesinn i forholdet til Kirken. Dette er den normale utviklingen av dåpens nåde som fødte oss inn i Kirkens midte og gjorde oss til lemmer på Kristi legeme. Med moderlig omsorg formidler Kirken Guds miskunn til oss, den som overvinner alle våre synder, og som særlig virker i forsoningens sakrament. Lik en kjærlig mor overøser hun oss hver eneste dag med næring fra Herrens Ord og eukaristi.

II. Kirkens bud

2041 Kirkens bud står i forlengelsen av et moralliv knyttet til det liturgiske liv og næret av det. Det preg av forpliktelse disse lovene har, utstedt som de er av de pastorale myndigheter, har som mål å sikre de troende det nødvendige minstemål av bønn og moralsk handlekraft og av vekst i kjærlighet til Gud og nesten:

2042 (, , , ) Det første bud ("På søndager skal du høre messe og på festdager likeledes") krever at de troende skal helliggjøre den dag som ihukommer Herrens oppstandelse og likeledes de fremste liturgiske fester til ære for Herrens mysterier, den salige Jomfru Maria og de hellige; først og fremst ved å ta del i feiringen av eukaristien der hvor den kristne menighet kommer sammen, på dagen til minne om Herrens oppstandelse.

Det annet bud ("Du skal skrifte dine synder, i det minste én gang i året") ivaretar forberedelsen til eukaristien ved å ta imot forsoningens sakrament som fortsetter dåpens virke til omvendelse og tilgivelse.

Det tredje bud ("Din Skaper skal du motta, i det minste til påske") sikrer et minstemål i mottagelsen av Herrens legeme og blod i forbindelse med påskefesten, den kristne liturgis opphav og midtpunkt.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

2043 (, , ) Det fjerde bud ("Du skal overholde de dager for faste og likeså for abstinens som er foreskrevet av Kirken") sørger for tider med askese og bot som forberedelse til liturgiske fester og bidrar til å få oss til å tøyle våre instinkter og oppnå hjertets frihet.

Det femte bud ("Du skal bidra til Kirkens behov") innebærer at de troende er forpliktet til etter evne å bidra til Kirkens materielle behov.

I tillegg er de troende forpliktet til etter evne å bidra til Kirkens materielle behov.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

III. Moralliv og misjonsvitnesbyrd

2044 (, , ) De døptes trofasthet er grunnforutsetningen for forkynnelsen av Evangeliet og for Kirkens misjonsgjerning i verden. For å vise menneskene sin sannhets- og utstrålingskraft må frelsens budskap stadfestes ved det vitnesbyrd de kristne avlegger ved sitt liv. "Det kristne livs vitnesbyrd og gjerninger gjort i en overnaturlig ånd utgjør for mennesker en mektig tiltrekning til troen og til Gud".

2045 () Siden de kristne er lemmer på det legeme hvor Kristus er hodet, bidrar de, ved fasthet i overbevisning og livsførsel, til å bygge opp Kirken. Kirken vokser, øker og utvikler seg ved de troendes hellighet, inntil vi "når frem til det modne menneske, som har nådd sin fulle vekst og i seg virkeliggjør Kristi hele fylde" (Ef 4, 13).

2046 (, ) Ved å leve ifølge Kristus fremskynder de kristne Guds rikes komme, "rettferdighetens, kjærlighetens og fredens rike". Likevel overser de ikke sine jordiske oppgaver; i trofasthet mot sin Mester oppfyller de dem med rettsinn, tålmodighet og kjærlighet.

Kort sagt

2047 Morallivet er en åndelig gudstjeneste. Kristnes handlemåte finner næring i liturgien og feiringen av sakramentene.

2048 Kirkens bud angår det kristne moralliv som er forenet med liturgien og der henter sin næring.

2049 Kirkens hyrders læreembede i moralspørsmål utøves vanligvis i trosundervisning og forkynnelse, på grunnlag av Dekalogen som knesetter morallivets prinsipper, prinsipper som gjelder for alle mennesker.

2050 Den romerske pave og biskopene forkynner som sanne lærere for Guds folk den tro som skal tros og omsettes i livsførsel. Det tilkommer dem også å uttale seg i moralspørsmål som hører inn under naturloven og fornuften.

2051 Læreembedets ufeilbarlighet dekker alle elementer i læren, innbefattet morallæren, uten hvilke troens frelsende sannheter ikke kan bevares, fremlegges eller overholdes.