5. artikkel: Det femte bud

Du skal ikke slå i hjel (Ex 20, 13).

Dere har hørt det er sagt til deres forfedre: "Du skal ikke slå i hjel, og den som slår i hjel, skal svare for det for retten." Men jeg sier dere at enhver som blir arg på sin bror, skal svare for det for retten (Matt 5, 21-22).

2258 "Menneskets liv er hellig fordi det fra opphavet av bærer i seg Guds skapergjerning og står for all tid i et særlig forhold til Skaperen, dets eneste mål. Gud alene er herre over livet, fra begynnelse til slutt: ingen kan under noen omstendighet tilrane seg retten til direkte å ødelegge et uskyldig menneske".

I. Aktelse for menneskelivet

Frelseshistoriens vitnesbyrd

2259 Skriften viser i fortellingen om Kains drap på broren Abel at sinne og begjærlighet er til stede i mennesket helt fra begynnelsen av som følge av den opprinnelige synd. Mennesket ble en fiende for sin like. Gud sier om det nederdrektige i dette brodermordet: "Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden! Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd" (Gen 4, 10-11).

2260 Paktsforholdet mellom Gud og menneskeheten skanderes av påminnelser om at menneskets liv er en gave fra Gud, og at mennesket er fylt av morderisk vold:

Jeg vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste. Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde (Gen 9, 5-6).

Det Gamle Testamente ser alltid i blod et hellig tegn på liv. Dette er en lære som til alle tider er nødvendig.

2261 Skriften utdyper forbudet i det femte bud: "Hold deg borte fra en falsk sak, så du ikke lar en rettferdig og skyldfri mann miste livet" (Ex 23, 7). Overlagt drap på en uskyldig står i alvorlig motsetning til menneskeverdet, til den gylne regel og til Skaperens hellighet. Lovforbudet mot det er allmenngyldig: det gjelder alle og enhver, overalt og til alle tider.

2262 I bergprekenen minner Herren om budet: "Du skal ikke slå i hjel." I tillegg forbyr Han sinne, hat og hevnlyst. Ja, Kristus forlanger at Hans disippel skal vende det andre kinnet til og elske sine fiender. Selv forsvarte Han seg ikke, og Han befalte Peter å stikke sverdet i sliren.

Lovlig forsvar

2263 Lovlig forsvar av personer og samfunn utgjør ikke noe unntak fra forbudet mot drap på uskyldige, slik forsettlig drap jo er. "Selvforsvar kan føre to ting med seg: det ene er å bevare sitt eget liv, det andre angriperens død. (...) Bare det ene er villet, det andre ikke".

2264 Kjærlighet til seg selv er et moralsk grunnprinsipp. Det er derfor lov å hevde sin egen rett til å leve. Den som forsvarer sitt eget liv, gjør seg ikke skyldig i drap selv om han er tvunget til å påføre angriperen banesår:

Det er ikke lov å øve større vold enn nødvendig for å forsvare seg. Men dersom man tilbakeviser volden med måtehold, er det tillatt (...). Og det er ikke nødvendig til frelse at man avstår fra slik måteholdent forsvar for å unngå å drepe den andre, for man har større plikt til å våke over eget liv enn over andres.

2265 Det kan skje at lovlig forsvar ikke bare er en rett, men en alvorlig plikt for den som har ansvar for andres liv. For å forsvare det felles beste må en urettmessig angriper uskadeliggjøres. Derfor har de som innehar lovlig myndighet også rett til å bruke våpen for å drive tilbake dem som angriper det offentlige samfunn.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

2266 Statens bestrebelser på å tøyle spredningen av oppførsel som skader menneskers rettigheter og det offentlige samfunns grunnleggende regler, står i forhold til kravet om å hegne om det felles beste. Lovlig offentlig myndighet har rett og plikt til å illegge straff i samsvar med overtredelsens graverende grad. Straffen har som sitt primære mål å godtgjøre for den uorden forbrytelsen har ført til. Når den villig godtas av den skyldige, får den soningsverdi. Straff har også, i tillegg til å forsvare den offentlige orden og folks trygghet, en helbredende hensikt: den skal, så langt det er mulig, bidra til at den skyldige forbedrer seg.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

2267 Under forutsetning av at den skyldiges identitet og ansvar til fulle er blitt fastlagt, utelukker ikke Kirkens tradisjonelle lære at man griper til dødsstraff, såfremt dette er den eneste mulige måte å virksomt forsvare menneskeliv mot en urettmessig angriper.

Hvis imidlertid ikke-dødelige midler strekker til for å forsvare og beskytte folks trygghet fra angriperen, vil myndighetene begrense seg til slike midler, fordi de svarer bedre til de konkrete betingelser for det felles beste og er mer i samsvar med menneskeverdet.

I dag er det faktisk slik, som en konsekvens av de muligheter som en stat har for effektivt å forhindre forbrytelser ved å gjøre den skyldige ut av stand til å forvolde skade - uten å definitivt ta fra vedkommende muligheten til rehabilitering -, at tilfeller der henrettelse av forbryteren skulle være absolutt nødvendig, er svært sjeldne, om ikke praktisk talt ikke-eksisterende.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

Overlagt drap

2268 Det fjerde bud fordømmer direkte og overlagt drap som en alvorlig synd. Drapsmannen og de som frivillig er med på drapet, begår en synd som roper til himmelen etter hevn.

Barnemord, brodermord, drap på foreldre og ektefelle er særlig alvorlige forbrytelser på grunn av de naturlige bånd de bryter. Hensyn til sunt arvestoff eller offentlig helse kan ikke rettferdiggjøre mord, selv om det pålegges av offentlig myndighet.

2269 Det femte bud forbyr å gjøre noe som har til hensikt indirekte å føre til annen manns død. Moralloven forbyr å utsette noen for dødsfare uten alvorlig grunn og å nekte bistand til en som er i fare.

At menneskesamfunnet avfinner seg med dødbringende hungersnød uten å forsøke å råde bot på den, er en skandaløs urettferdighet og en alvorlig synd. Kremmere med ublu forretningsmetoder som fører til medmenneskers sult og død, begår mord indirekte. For dette er de straffskyldige.

Ufrivillig drap kan man moralsk sett ikke trekkes til ansvar for. Men man kan ikke sies å være uskyldig i alvorlig synd dersom man uten rimelig grunn har handlet på en måte som volder død, selv om dette ikke var ens hensikt.

Abort

2270 Menneskelivet må helt og fullt aktes og forsvares helt fra unnfangelsesøyeblikket av. Mennesket, fra det øyeblikk det er til, må tilkjennes menneskelige rettigheter, deriblant den ufravikelige rett hvert uskyldig vesen har til å leve.

Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg (Jer 1, 5).

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i mørket, virket i jordens dyp (Sal 139, 15).

2271 Helt fra det 1. århundre av har Kirken hevdet at provosert abort er moralsk galt. Denne læren er uforandret, og forblir uforanderlig. Direkte abort, det vil si abort villet som et mål eller som et middel, strider på en alvorlig måte mot moralloven:

Du skal ikke begå fosterdrap og ikke sette ut nyfødte.

For Gud, som er livets Herre, har selv betrodd menneskene det oppdrag å verne om livet, og gjøre det på en menneskeverdig måte. Livet skal fra unnfangelsen av vernes om med den største omhu. Både fosterdrap og barnemord er himmelropende forbrytelser.

2272 Formell medvirkning ved et abortinngrep er en alvorlig synd. Kirken straffer en slik forbrytelse mot menneskelivet med den kanoniske straffen ekskommunikasjon. "Den som foretar en abort, dersom den har følger, blir ekskommunisert latæ sententiæ", "ved at selve forbrytelsen blir begått" og under de betingelser loven fastsetter. Kirken har ikke på denne måten til hensikt å begrense barmhjertighetens virkefelt. Den tilkjennegir alvoret i den forbrytelse som er blitt begått, den uopprettelige skade som er påført den uskyldig drepte, foreldrene og hele samfunnet.

2273 Hvert uskyldig individs umistelige rett til å leve utgjør et grunnelement i det sivile samfunn og dets lovgivning:

"Enkeltmenneskets umistelige rettigheter må anerkjennes og respekteres av det sivile samfunn og den politiske myndighet. Menneskerettighetene avhenger hverken av enkeltmennesker eller foreldre, og utgjør heller ikke noen innrømmelse fra samfunnets eller statens side; de er del av menneskets natur og er nedlagt i mennesket på grunn av den skaperakt det springer ut av. Blant disse grunnleggende rettigheter skal nevnes retten til liv og ethvert menneskes fysiske integritet fra unnfangelse til død".

"I det øyeblikk en lov unndrar en kategori mennesker den beskyttelse den sivile lovgivning skal gi dem, skjer det at staten benekter alles likhet for loven. Når staten ikke setter sin makt inn på å tjene alle borgeres rettigheter, og særlig de svakestes, er det selve grunnlaget for rettsstaten som blir truet (...). Som følge av den respekt og beskyttelse som må sikres barnet fra unnfangelsesøyeblikket av, bør loven forutse passende straffeforføyninger mot all krenkelse av dets rettigheter".

2274 Siden fosteret er å behandle som et menneske, må det helt fra unnfangelsen av, som ethvert menneske, forsvares, pleies og helbredes, så langt det er mulig.

Prenatal diagnose er moralsk tillatelig, "så fremt den respekterer det menneskelige fosters liv og integritet, og dersom den foretas med dets beskyttelse og individuelle helbredelse for øye (...). Slik diagnose kommer i alvorlig motsetning til moralloven når den, alt etter resultatene, forutser muligheten for å fremkalle abort. En diagnose skal ikke være det samme som en dødsdom".

2275 "Det bør anses som tillatelig å foreta inngrep i det menneskelige foster, under forutsetning av at disse respekterer fosterets liv og integritet, og at de ikke innbærer noen overdreven risiko for det, men har til hensikt å helbrede det, bedre dets helsemessige tilstand eller sikre at det overlever".

"Det er umoralsk å frembringe menneskefostre som skal utnyttes som biologisk råmateriale".

"Visse forsøk på å gripe inn i det genetiske eller kromosomatiske arveanlegg er ikke terapeutiske, men går i retning av å frembringe mennesker som er valgt ut etter kjønn eller andre forutbestemte egenskaper. Slik manipulering er i strid med menneskets personlige verdighet, dets integritet og identitet", som er enestående og forekommer bare én gang.

Barmhjertighetsdrap

2276 De hvis liv er redusert eller svekket, har et særlig krav på respekt. Syke og handikappede må få støtte til å kunne føre et så normalt liv som mulig.

2277 Uansett årsak og midler består eutanasi i å gjøre slutt på handikappedes, sykes og døendes liv. Eutanasi er moralsk utillatelig.

Slik utgjør en handling eller en unnlatelse som i seg selv eller etter sin hensikt fører til død for å unnslippe smerte, et drap som er alvorlig i strid med menneskets verdighet og ærefrykt for den levende Gud, menneskets Skaper. Vurderingsfeil som kan begås i god tro, endrer ikke drapets natur som alltid må forkastes og utelukkes.

2278 Det kan være tillatelig å avslutte medisinsk behandling som er krevende, farlig, uvanlig eller uten forhold til det forventede resultat. Dette er å avvise "terapeutisk trass". Man ønsker ikke dermed å fremkalle døden; man godtar at man ikke kan forhindre den. En slik beslutning bør tas av pasienten dersom han eller hun er skikket eller i stand til det; hvis ikke, av de pårørende, under forutsetning av at pasientens fornuftige vilje og rimelige interesser ivaretas.

2279 Selv om man anser at døden er nær forestående, er det ikke lov å avbryte den pleie som vanligvis gis en syk. Bruk av smertestillende midler for å lette den døendes smerter, selv om dette kan korte livet, kan moralsk sett være i samsvar med menneskeverdet dersom døden ikke er villet, hverken som mål eller middel, men bare forutsett som uunngåelig. Smertelindring utgjør en særlig form for uegennyttig nestekjærlighet. Slik sett bør den oppmuntres.

Selvmord

2280 Hver enkelt må svare for sitt liv for Gud som har gitt ham det. Det er Han som alene råder over det. Vi må ta imot det i takknemlighet og ta vare på det til Hans ære og vår sjelefrelse. Vi forvalter og eier ikke det liv Gud har gitt oss til låns. Vi kan ikke skalte og valte med det.

2281 Selvmord strider mot menneskets naturlige trang til å bevare og forsette sitt liv. Det står i alvorlig motsetning til kjærligheten til en selv. Det krenker også nestekjærligheten fordi det urettmessig bryter solidaritetsbåndet til familien, det nasjonale og menneskelige samfunn vi har forpliktelser overfor. Selvmord strider mot den levende Guds kjærlighet.

2282 Dersom selvmord blir begått i det øyemed å tjene til eksempel, særlig for de unge, blir det i tillegg til anstøt. Frivillig medvirkning til selvmord strider mot moralloven.

Alvorlige psykiske lidelser, angst og alvorlig frykt for prøvelse, lidelse eller tortur kan minske selvmordskandidatens ansvar.

2283 Man skal ikke fortvile angående den evige frelse for dem som har tatt livet av seg. Gud kan, ad veier Han alene kjenner, lage det slik at en frelsende anger blir mulig. Kirken ber for dem som har tatt seg selv av dage.

II. Aktelse for menneskeverdet

Aktelse for medmenneskers sjel: anstøt

2284 Anstøt er en holdning eller en oppførsel som får et medmenneske til å handle ille. Den som er til anstøt, gjør seg til frister for sin neste. Han krenker dyd og rettsindighet; han kan føre sin bror til åndelig død. Anstøt er en alvorlig synd dersom det ved gjerning eller unnlatelse leder en annen til alvorlig synd.

2285 Anstøtet blir særlig alvorlig når de som er årsak til det, sitter inne med myndighet, eller når de som er utsatt for det, er svake. Dette fikk vår Herre til å uttale følgende forbannelse: "Den som blir årsak til fall for en av disse små som tror på meg, for ham hadde det vært bedre å få hengt en kvernsten om halsen og bli senket i havets dyp" (Matt 18, 6). Anstøtet er alvorlig når det forårsakes av noen som av natur eller funksjon har plikt til å undervise og oppdra andre. Jesus bebreider de skriftlærde og fariseerne for dette: Han sammenligner dem med ulver i fåreklær.

2286 Anstøt kan vekkes av lover og institusjoner, av moter eller offentlig opinion.

Slik gjør de seg skyldige i å vekke anstøt som innfører lover eller samfunnsmessige strukturer som fører til sedelig forfall og ødeleggelse av det religiøse liv, eller skaper "samfunnsforhold som, enten det nå er med vilje eller ikke, gjør det vanskelig og praktisk talt umulig for kristne å leve etter budene". Det forholder seg på samme måte med bedriftsledere som lager reglementer som oppfordrer til bedrag, med lærere som "undertrykker" barna og med dem som villeder den offentlige opinion og ødelegger dens moralnormer.

2287 Den som benytter seg av makt han sitter inne med under forhold som fører til uriktige handlinger, gjør seg skyldig i anstøt og ansvarlig for det gale han, direkte eller indirekte, har forårsaket. "Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra" (Luk 17, 1).

Omsorg for helse

2288 Liv og fysisk helse er goder som er gitt av Gud. Vi må ta vare på dem på en fornuftig måte, under hensynstagen til andres behov og det felles beste.

Omsorg for borgernes helse forutsetter støtte fra samfunnet til å skape livsvilkår som gjør det mulig å vokse opp og nå moden alder: mat og klær, bolig, helsetjenester, grunnskole, arbeid, sosialtrygd.

2289 (, ) Selv om moralen krever omsorg for det legemlige liv, gjør den det ikke til en verdi i seg selv. Den forkaster den nyhedenske oppfatning som gjør kroppen til gjenstand for dyrkelse, ofrer alt for den og gjør fysisk fullkommenhet og idrettsprestasjoner til avguder. En slik innstilling kan forvrenge forholdet mellom mennesker ved den selektive utvelgelse den foretar mellom sterke og svake.

2290 () Måteholdenhetens dyd gjør det mulig å unngå all overdrivelse, misbruk av bordets gleder, av alkohol, tobakk og medisiner. De som setter andres og egen sikkerhet i fare på veiene, til sjøs eller i luften, i påvirket tilstand eller på grunn av overdreven fartslyst, er skyldige i alvorlig synd.

2291 Bruk av narkotika medfører meget alvorlige skader for menneskets liv og helse. Det er en alvorlig synd, bortsett fra når det foreligger strengt medisinske indikasjoner. Illegal fremstilling og handel med narkotiske stoffer er anstøtelig; slikt er en direkte oppfordring og medvirkning til adferd som strider alvorlig mot den moralske lov.

Aktelse for mennesket og vitenskapelig forskning

2292 Vitenskapelige eksperimenter på det medisinske eller psykologiske område kan bidra til helbredelse av syke og fremskritt innenfor det offentlige helsevesen.

2293 Vitenskapelig grunnforskning og anvendt forskning er meningsfylte uttrykk for menneskets herredømme over skaperverket. Vitenskap og teknikk utgjør verdifulle ressurser når de stilles i menneskets tjeneste og fremmer dets fulle utvikling til beste for alle; alene kan de imidlertid ikke gi noen forklaring på meningen med livet og med menneskets fremskritt. Vitenskap og teknikk er rettet mot mennesket som de kommer fra og vokser ut av; det er altså i mennesket og dets moralverdier de finner angitt sin egen målsetning og bevisstheten om sin egen begrensning.

2294 Det er fåfengt å hevde at vitenskapelig forskning og anvendelsen av den er moralsk nøytrale. På den annen side kan retningsgivende kriterier hverken utledes av ren teknisk effektivitet eller av den nytte enkelte, til forskjell fra andre, kan ha av dem, eller enda verre, av fremherskende ideologier. Vitenskap og teknikk krever ifølge sitt vesen ubetinget aktelse for moralens grunnkriterier; de må tjene mennesket, dets umistelige rettigheter, dets sanne og hele vel, i samsvar med Guds plan og vilje.

2295 Forskning og eksperimenter utført på mennesker kan ikke rettferdiggjøre handlinger som i seg selv strider mot menneskeverdet og moralloven. Eventuelt samtykke fra forskningsobjektene rettferdiggjør ikke slike handlinger. Eksperimentering med mennesker er ikke moralsk tillatt dersom den medfører uforholdsmessig og uunngåelig risiko for forskningsobjektenes liv eller fysiske og psykiske integritet. Eksperimentering med mennesker er ikke i samsvar med menneskeverdet dersom den i tillegg finner sted uten forskningsobjektets bevisste samtykke eller samtykke fra de pårørende.

2296 Transplantasjon av organer er i samsvar med moralloven såfremt den fysiske og psykiske risiko giveren løper, står i forhold til den gunstige virkning som forventes oppnådd hos mottageren. Donasjon av organer etter at døden er inntruffet er en edel og fortjenstfull handling og oppfordres til som et uttrykk for generøs solidaritet. Det er ikke moralsk akseptabelt dersom giveren eller vedkommendes rettmessige stedfortreder ikke har gitt uttrykkelig samtykke til det. Videre er det moralsk utillatelig å direkte foreta invalidiserende kvestelse eller forårsake død hos et menneske, selv om hensikten er å utsette andres død.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

Aktelse for kroppens integritet

2297 Kidnapping og gisseltagning fører til terrortilstander, og trussel utsetter ofrene for et utålelig press. Dette er moralsk utillatelig. Terrorisme truer, sårer og dreper i blinde; den er en alvorlig handling mot rettferdighet og kjærlighet. Tortur som benytter seg av fysisk eller moralsk vold for å oppnå tilståelser, straffe skyldige, skremme motstandere, tilfredsstille hat, strider mot aktelsen for mennesket og menneskets verdighet. Med unntak av strengt terapeutiske og medisinske indikasjoner, strider amputasjon, kvestelse eller sterilisering av uskyldige mot moralloven.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

2298 I tidligere tider har lovlige myndigheter benyttet seg av grusomme fremgangsmåter for å opprettholde lov og orden, ofte uten protest fra Kirkens hyrders side, som også selv i sine egne domstoler antok romerrettens forskrifter angående bruk av tortur. Ved siden av disse beklagelige kjensgjerninger har Kirken alltid undervist om plikten til mildhet og barmhjertighet; den forbød klerker å utgyte blod. I nyere tid er det blitt klart at slik grusom fremgangsmåte hverken er nødvendig for å opprettholde den offentlige orden eller er i samsvar med menneskets lovlige rettigheter. Slik handlemåte fører tvertimot til de verste utskeielser. Man må arbeide for at den går av bruk. Vi må be for ofrene og deres bødler.

Aktelse for de døde

2299 De døende må gis omsorg og pleie slik at de kan få hjelp til å leve sine siste dager i verdighet og fred. De må støttes av sine nærmestes bønner. Disse må passe på at de syke i tide mottar sakramentene som forbereder dem til å møte den levende Gud.

2300 () De avdødes lik må behandles med aktelse og kjærlighet i troen på og håpet om oppstandelsen. Begravelsen er en fysisk kjærlighetsgjerning; den er en æresbevisning mot Guds barn, templer for Den Hellige Ånd.

2301 Obduksjon kan være moralsk tillatelig av hensyn til juridisk undersøkelse eller vitenskapelig forskning. Gratis donasjon av organer etter at døden er inntruffet, er tillatt og kan være fortjenstfull.

Kirken tillater kremasjon så fremt den ikke er uttrykk for tvil angående legemets oppstandelse.

III. Bevaring av freden

Fred

2302 Idet Han minner om budet: "Du skal ikke slå i hjel" (Matt 5, 21), maner Herren til fred i hjertet og fordømmer morderisk sinne og hat som umoralsk.

Sinne er hevnlyst. "Å ønske hevn for den straffskyldiges ondskap er utillatelig"; men det er prisverdig å idømme en soning "til forbedring fra laster og opprettholdelse av rettferdighet". Dersom sinnet blir til et overlagt ønske om å drepe nesten eller såre ham alvorlig, står det i alvorlig motsetning til kjærligheten; dette er en dødssynd. Herren sier: "Enhver som blir arg på sin bror, skal svare for det for retten" (Matt 5, 22).

2303 Overlagt hat strider mot kjærligheten. Å hate nesten er en synd når man med overlegg vil ham ondt. Å hate nesten er en alvorlig synd når man med vilje ønsker at det skal gå ham alvorlig galt. "Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere; slik at dere kan bli barn av deres Far i himlene..." (Matt 5, 44-45).

2304 For at menneskets liv skal aktes og vokse, kreves det fred. Fred er ikke bare fravær av krig og begrenser seg ikke til likevekt mellom motstridende makter. Det kan ikke bli fred på jorden uten at de enkeltes eiendom sikres, uten fritt samkvem mellom mennesker, uten aktelse for den enkeltes og folkenes verdighet, uten aktiv handling i brorskap. Fred er "ordens rolighet". Den er rettferdighetens verk og kjærlighetens virkning.

2305 Jordisk fred er bilde på og frukt av Kristi fred, den messianske "Fredsfyrsten" (Jes 9, 5). Ved sitt blod på korset "gjorde han fiendskapet til intet i sin egen person" (Ef 2, 16), Han forsonet menneskene med Gud og gjorde sin Kirke til sakrament for menneskeslektens enhet og dens forening med Gud. "Han er vår fred" (Ef 2, 14). Han sier: "Salige er de som skaper fred" (Matt 5, 9).

2306 De som avstår fra vold og blodsutgydelse, og som griper til midler som er tilgjengelige for de svakeste i forsvaret av menneskerettighetene, avlegger et vitnesbyrd om evangelisk kjærlighet, under forutsetning av at dette gjøres uten skade for andres og samfunnets rettigheter og plikter. De bekrefter på en lovlig måte hvor alvorlige fysiske og moralske risikoer voldsbruk fører med seg, med alt den innebærer av ødeleggelse og død.

Unngå krig

2307 Det femte bud forbyr overlagt ødeleggelse av menneskeliv. På grunn av de onder og den urettferdighet all krig fører med seg, formaner Kirken enhver til å be og handle slik at Guds godhet forskåner oss for krigens gamle trelldom.

2308 Hver enkelt borger og hver politisk leder har plikt til å arbeide for å unngå kriger.

Men "så lenge krigsfaren er til stede og det mangler en kompetent internasjonal myndighet som har midler til å sikre orden, lar det seg ikke gjøre å nekte regjeringene rett til selvforsvar, når først samtlige muligheter til en fredelig løsning er uttømt".

2309 De strenge betingelser for rettmessig forsvar ved bruk av militærmakt må nøye overholdes. Alvoret i en slik beslutning setter strenge betingelser for at den skal være moralsk tillatelig. På én og samme tid må:

den skade motstanderen påfører nasjonen eller en sammenslutning av nasjoner, være varig, alvorlig og viss; alle andre midler for å stoppe den ha vist seg å være ugjennomførlige eller virkningsløse; det foreligge reelle betingelser for å lykkes; våpenbruk ikke medføre større onder og alvorligere uorden enn det onde som skal ryddes av veien. Effekten av moderne ødeleggelsesmidler er tungtveiende i denne vurderingen.

Dette er de tradisjonelle elementer i det som kalles læren om den "rettferdige krig".

Avveiningen av disse betingelsene for moralsk tillatelighet må foretas med klokt skjønn av dem som har ansvaret for det felles beste.

2310 De offentlige myndigheter har i et slikt tilfelle rett til å pålegge borgerne de forpliktelser som er nødvendige for det nasjonale forsvar.

De som vier seg fedrelandets tjeneste i det militære, tjener folkenes trygghet og frihet. I fall de utøver sin tjeneste på rett måte, bidrar de virkelig til landets felles beste og bevaring av freden.

2311 De offentlige myndigheter skal på rettferdig måte ta hensyn til dem som av samvittighetsgrunner nekter å bære våpen, samtidig som disse har plikt til å tjene det menneskelige fellesskap på andre måter.

2312 Kirken lærer og menneskets fornuft tilsier at moralloven fortsatt står ved lag under væpnede konflikter. "Alt er ikke tillatt mellom de stridende parter, bare fordi en krig ulykkeligvis er brutt ut".

2313 Ikke-stridende, sårede soldater og fanger skal respekteres og behandles på en human måte.

Handlinger som med overlegg strider mot folkeretten og dens allmenngyldige prinsipper, og de ordrer som befaler dem utført, er forbrytelser. Blind lydighet unnskylder ikke dem som adlyder dem. Slik må utryddelse av et folk, en nasjon eller en etnisk minoritet fordømmes som dødssynd. Man er moralsk forpliktet til å nekte ordre om å begå folkemord.

2314 "Enhver krigshandling som uten forskjell tar sikte på å ødelegge hele byer eller store områder med deres innbyggere, er en forbrytelse mot Gud og mennesker. Den skal fordømmes helt ubetinget". Det er en risiko ved moderne krigføring at den gir dem som sitter inne med vitenskapelige våpen, særlig atomvåpen og biologiske eller kjemiske våpen, anledning til å begå slike forbrytelser.

2315 Mange ser på stadig større opprustning som en paradoksal måte å få eventuelle motstandere til å avstå fra krig på. I den ser de det mest effektive middel til å sikre fred mellom nasjonene. Denne avskrekkingsmetoden kaller imidlertid på alvorlige moralske reservasjoner. Våpenkappløp sikrer ikke freden. I stedet for å fjerne årsakene til krig kan det komme til å forverre dem. Å anvende fantastiske summer på å fremstille stadig nye våpentyper stiller seg i veien for hjelp til folk som lider nød; det hindrer folkenes utvikling. Overopprustning forflerer årsakene til konflikt og øker risikoen for smitteeffekt.

2316 Våpenproduksjon og våpenhandel berører nasjonenes og det internasjonale samfunns ve og vel. Av den grunn har de offentlige myndigheter rett og plikt til å sette opp regler for dem. Å fremme sine egne private eller kollektive kortsiktige interesser kan ikke rettferdiggjøre tiltak som gir næring til vold og konflikter mellom nasjoner, og som dermed setter den internasjonale rettsorden i fare.

2317 Den urett, de uforholdsmessige ulikheter av økonomisk eller sosial art, den misunnelse, den mistro og det hovmot som rår grunnen mennesker og stater imellom, utgjør en stadig trussel mot freden og forårsaker kriger. Alt det som gjøres for å overvinne denne uorden, bidrar til å bygge fred og unngå krig:

Fordi menneskene er syndere, er det fare for krig, og det vil forbli slik inntil Kristi gjenkomst. Men i den monn menneskene er bundet sammen i kjærlighet og får makt over synden, blir vold også overvunnet inntil Skriften blir oppfylt: "De skal smi sine sverd om til plogjern og sine spyd til sigder. Et folk skal ikke løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig" (Jes 2, 4).

Kort sagt

2318 "Han har hver levende sjel i sin hånd og rår over ånden i hver manns kropp" (Job 12, 10).

2319 Ethvert menneskeliv, fra unnfangelsesøyeblikket av inntil døden, er hellig fordi personen er villet for sin egen skyld i den levende og hellige Guds bilde og likhet.

2320 Drap på et menneske strider alvorlig mot menneskeverdet og Skaperens hellighet.

2321 Forbudet mot å slå i hjel opphever ikke retten til å uskadeliggjøre en urettmessig angriper. Lovlig selvforsvar er en alvorlig forpliktelse for den som bærer ansvar for andres liv og det felles ve og vel.

2322 Alt fra unnfangelsen av har barnet rett til liv. Direkte abortinngrep, det vil si abort villet som mål eller middel, er en "fordervelig handling" som alvorlig strider mot den moralske lov. Kirken ilegger kanonisk ekskommunikasjon som straff for en slik forbrytelse mot menneskelivet.

2323 Siden fosteret skal behandles som et menneske helt fra unnfangelsen, må dets integritet forsvares og det må pleies og helbredes på samme måte som ethvert annet menneske.

2324 Overlagt barmhjertighetsdrap, uansett under hvilke former det foretas og hvilke motiver som foreligger, er mord. Det strider alvorlig mot menneskeverdet og mot aktelsen for den levende Gud som har skapt mennesket.

2325 Selvmord strider alvorlig mot rettferdighet, håp og nestekjærlighet. Det forbys av det femte bud.

2326 Anstøt er en alvorlig synd når det leder en annen til å synde alvorlig, ved gjerning eller ved unnlatelse.

2327 På grunn av de onder og den urett all krig fører med seg, må vi gjøre alt som innenfor rimelighetens grenser er mulig for å unngå den. Kirken ber denne bønn: "Fra krig, pest og hungersnød, fri oss, Herre."

2328 Kirken lærer og menneskets fornuft tilsier at moralloven fortsatt står ved lag under væpnede konflikter. Handlinger som med overlegg strider mot folkeretten og dens allmenngyldige prinsipper, er forbrytelser.

2329 "Rustningskappløpet er en alvorlig kreftbyll for menneskeheten, og den utgjør en utålelig urett mot de fattige".

2330 "Salig er de som skaper fred, for de skal hete Guds barn" (Matt 5, 9).