Fjerde hoveddel: Kristen bønn

Første del: Bønnens plass i kristenlivet

2558 "Troens mysterium". Kirken bekjenner det i apostlenes symbol (første del) og den feirer det i den sakramentale liturgi (annen del), slik at de troendes liv kan likedannes med Kristus i Den Hellige Ånd til Gud Faders ære (tredje del). Trosmysteriet krever at de troende tror på det, feirer det og lever av det i et levende og personlig forhold til den sanne og levende Gud. Dette forholdet er bønnen.

Hva er bønn?

For meg er bønn et hjertets sprang, et enkelt blikk mot himmelen, et takknemlighetens og kjærlighetens rop midt i prøvelsen som midt i gleden.

Bønn som Guds gave

2559 "Bønn er sjelens løftelse mot Gud eller å be Ham om høvelige goder". Hvor taler vi fra når vi ber? Fra høyden av vårt hovmot og egenvilje, eller fra "dypet" (Sal 130, 14) av et ydmykt og angerfullt hjerte? Det er den som ydmyker seg selv, som blir opphøyet. Ydmykhet er bønnens grunnvoll. "Selv vet vi ikke å be slik vi burde" (Rom 8, 26). Ydmykhet er å være innstilt på å motta bønnen som en gave: foran Gud står mennesket som en tigger.

2560 "Dersom du kjente Guds gave" (Joh 4, 10). Bønnens under viser seg nettopp der, ved brønnkanten der vi kommer for å hente vann: der kommer Kristus hvert menneske i møte, Han søker oss først, og det er Han som ber oss om å få drikke. Jesus tørster, og Hans bønn springer ut av dybdene i Gud som lengter etter oss. Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham.

2561 ".. da ville det være du som bad ham, og han skulle gi deg vann fra levende kilder" (Joh 4, 10). Når vi ber om noe, er det paradoksalt nok et svar, svar på den levende Guds klage: "De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann" (Jer 2, 13), - troens svar på det frie løfte om frelse, kjærlighetens svar på den enbårne Sønnens tørst.

Bønnen som pakt

2562 Hvor kommer menneskets bønn fra? Uansett hvilken uttrykksform bønnen benytter seg av (bevegelser og ord), er det hele mennesket som ber. Men når Skriften skal beskrive det sted bønnen springer ut fra, taler den av og til om sjel eller ånd, men oftest om hjertet (over tusen ganger). Det er hjertet som ber. Dersom hjertet er langt borte fra Gud, er bønnen forgjeves.

2563 Hjertet er den bolig hvor jeg lever, hvor jeg bor (ifølge semittisk eller bibelsk uttrykksmåte: der hvor jeg "stiger ned"). Det er vårt dulgte midtpunkt som hverken vår fornuft eller noen andre kan gripe tak i; bare Guds Ånd kan lodde og kjenne det. Det er det sted beslutningene treffes, dypt nede i vår sjels tilbøyeligheter. Det er sannhetens sted hvor vi velger mellom liv og død. Det er møtestedet, for etter Guds bilde lever vi i et gjensidig forhold: det er paktstedet.

2564 Kristen bønn er et paktforhold mellom Gud og mennesket i Kristus. Den virkes av Gud og av mennesket; den springer ut av Den Hellige Ånd og av oss, helt rettet mot Faderen, i forening med Guds Sønns menneskevilje, Han som ble menneske.

Bønnen som fellesskap

2565 I den nye pakt er bønn det levende forhold mellom Guds barn og deres uendelig gode Far, Hans Sønn Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Himmelrikets nåde er "hele Den Hellige Treenighets forening med hele sinnet". Å leve i bønn er derfor å ha for vane å oppholde seg i nærvær av den tre ganger Hellige Gud og leve i fellesskap med Ham. Dette livsfellesskapet er til enhver tid mulig, for gjennom dåpen er vi blitt ett med Kristus. Bønnen er kristen i den monn den er fellesskap med Kristus og vider seg ut til å omfatte Kirken som er Hans legeme. Bønnens omfang er Kristi kjærlighets omfang.