3. artikkel: Bønnens veivisere

En sky av vitner

2683 De vitner som er gått forut for oss inn til riket, særlig de som Kirken anerkjenner som "helgener", tar del i den levende overlevering av bønnen, ved det eksempel de gav gjennom sin livsførsel, ved sine etterlatte skrifter og ved sin forbønn i dag. De skuer Gud, de lovsynger Ham, og de tar seg uten opphør av dem som de har etterlatt på jorden. Da de gikk "inn til gleden" hos sin Mester, ble de betrodd "store ting". Deres forbønn er deres fremste tjeneste for Guds råd. Vi kan og vi bør be dem gå i forbønn for oss og for hele verden.

2684 Innenfor de helliges samfunn har det gjennom Kirkenes historie utviklet seg ulike former for spiritualitet. Det kan være at det personlige karisme til et vitne om Guds kjærlighet til menneskene er blitt gitt videre, på samme måte som Elias'"ånd" gikk over på Elisja og på Johannes Døper, slik at disiplene kunne få del i den samme ånd. I en spiritualitet flyter også andre liturgiske og teologiske strømninger sammen, og vitner om troens kulturelle tilpasning til et visst miljø og dets historie. De kristne spiritualiteter er en del av bønnens levende overlevering og er helt nødvendige veivisere for de troende. I deres rike mangfold brytes Den Hellige Ånds ene og rene lys.

"Ånden er virkelig de helliges sted, og helgenen er Åndens eget sted, fordi han byr seg frem for å bo med Gud og kalles Guds tempel".

Bønnens tjenere

2685 Det kristne hjem er det første sted hvor oppdragelse til bønn finner sted. Den er "huskirken", tuftet på ekteskapets sakrament, hvor Guds barn lærer å be "som Kirke" og å være utholdende i bønnen. Særlig for småbarn er familiens daglige bønner det første vitnesbyrd om Kirkens levende minne som tålmodig holdes levende av Den Hellige Ånd.

2686 De ordinerte embedsbærere har også ansvar for at deres brødre og søstre i Kristus oppdras til å be. Som tjenere for den gode hyrde er de viet til å lede Guds folk til bønnens levende kilder: Guds Ord, liturgien, det teologale liv, Guds "i dag" i konkrete livssituasjoner.

2687 Mange ordensfolk har viet hele sitt liv til bønn. Like siden ørkenen i Egypt har eremitter, munker og nonner viet all sin tid til å lovsynge Gud og gå i forbønn for Hans folk. Det vigslede liv kan ikke bestå og utbres uten bønn; den er en av de levende kilder for kontemplasjon og åndelig liv i Kirken.

2688 Katekese for barn, unge og voksne har som mål at Guds Ord skal bli grunnet over i personlig bønn, gjort levende i liturgisk bønn og til enhver tid bli inderliggjort slik at det kan bære frukt i et nytt levnet. Katekismeundervisningen er også det rette tidspunkt for å kunne vurdere og oppdra folkefromheten. Å lære grunnleggende bønner utenat er en helt nødvendig støtte for bønnelivet, men det er viktig at meningen med dem blir oppfattet.

2689 Bønnegrupper, ja, "bønneskoler", er i dag ett av tegnene på og en av kildene til fornyelse av bønnen i Kirken, forutsatt at de næres av den kristne bønns sanne kilder. Omsorg for fellesskapet er i Kirken tegn på sann bønn.

2690 Den Hellige Ånd gir visse troende gaver i form av visdom, tro og innsikt i det felles gode bønnen er (åndelig veiledning). De som er slik begavet, er sanne tjenere for bønnens levende overlevering:

Derfor må den sjel som vil vokse i fullkommenhet, ifølge St. Johannes av Korsets råd, "tenke seg godt om med hensyn til hvis hender man gir seg over i, for som mester, så disippel, som far, så sønn". Og videre: "Veilederen må ikke bare være lærd og klok, han må også være erfaren (...). Dersom den åndelige veileder ikke har noen erfaring fra åndelig liv, vil han være ute av stand til å veilede sjeler, selv om Gud kaller dem, ja, han vil ikke engang kunne skjønne dem".

Steder egnet til bønn

2691 Kirken, Guds hus, er det rette stedet for menighetens liturgiske bønn. Den er også fremfor alt det sted hvor Kristi sanne nærvær i det hellige sakrament kan tilbes. Å velge et egnet sted er ikke en likegyldig sak for sann bønn:

for personlig bønn kan det være en "bønnekrok", med de Hellige Skrifter og noen ikoner, slik at man der kan oppholde seg for Faderens åsyn "i det skjulte". I kristne familier er et slikt lite kapell gunstig for felles bønn; på steder hvor det finnes kontemplative klostre, er slike kommuniteter kalt til å dele tidebønnene med de troende og å legge forholdene til rette for den ensomhet som er nødvendig for inderligere personlig bønn; pilegrimsferder minner oss om vår vandringsgang på jorden mot himmelen. De er tradisjonelt særlig begunstigede tidspunkter for å fornye bønnelivet. For pilegrimer som søker sine levende røtter, er valfartssteder usedvanlig gunstige for å oppleve hvordan det er på ulike måter å be "som Kirke".

Kort sagt

2692 Under Kirkens pilegrimsvandring flettes dens bønn sammen med de helliges, og den ber om deres forbønn.

2693 De ulike former for kristen spiritualitet er del av den levende overlevering av bønnen og er verdifulle veivisere i det åndelige liv.

2694 Det kristne hjem er det første sted hvor oppdragelsen til bønn finner sted.

2695 De ordinerte embedsbærere, det vigslede liv, katekese, bønnegrupper og "åndelig veiledning" sikrer i Kirken hjelp til å be.

2696 De steder som best egner seg til bønn, er private kapeller, enten for en selv eller for hele familien, kontemplative klostre, valfartssteder og fremfor alt kirken som er det rette sted for menighetens liturgiske bønn og det særlige sted hvor eukaristien kan tilbes.