|
31
Mennesket, skapt i Guds bilde, kalt til å kjenne og elske Ham, oppdager i
sin søken etter Gud visse "veier" som fører til
kunnskap om Ham. Disse kalles også "Gudsbevis", ikke bevis i
den betydning naturvitenskapene legger i ordet, men i betydningen
"sammenfallende og overbevisende argumenter" som gjør en i
stand til å nå sann visshet.
Disse
"veiene" til Gud tar utgangspunkt i skaperverket: den materielle
verden og den menneskelige person.
32
Verden: ut fra bevegelse og tilblivelse, tilfeldighet, verdens orden og
skjønnhet er det mulig å erkjenne Gud som universets opphav og
mål.
Om hedningene sier
den hellige Paulus: "Det som kan erkjennes om Gud, ligger jo åpent
for dem; Gud selv har gjort det tilgjengelig for dem. Siden verden ble skapt,
har hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddom, vært
synlig for tanken gjennom hans verk" (Rom 1, 19-20).
Og St. Augustin sier:
"Spør jordens skjønnhet, spør havets
skjønnhet, spør luftens skjønnhet der den puster og
blåser, spør himmelvelvingens skjønnhet, spør alt
dette. Alle svarer de deg: Se, hvor vakre vi er. Deres skjønnhet er en
bekjennelse (confessio). Hvem har skapt alt dette foranderlig
skjønne uten den som uforanderlig er Skjønn (Pulcher)?
33 Mennesket: med sin åpenhet mot det sanne og det skjønne, med sin
sans for det som er moralsk rett, med sin frihet og sin samvittighets
røst, sin higen etter uendelighet og lykke, spør mennesket om Gud
finnes. I alt dette aner mennesket spor av sin åndelige sjel. "Den
evighets sæd vi bærer i oss, lar seg ikke føre tilbake til
materien alene". Menneskets sjel kan ikke ha
annet opphav enn Gud alene.
34) Både verden og
mennesket vitner altså om at de i seg selv hverken har sin begynnelse
eller sitt mål, men at de har del i den som i seg selv er Væren,
uten begynnelse, uten ende. På denne måten, ad ulike "veier",
er mennesket i stand til å nå frem til kjennskap til en virkelighet
som er første årsak og ytterste mål for alt som er, "og
som alle kaller Gud".
35 Menneskets fatteevne setter
det i stand til å erkjenne eksistensen av en personlig Gud. Men Gud ville
åpenbare seg for mennesket for å føre det inn i et fortrolig
samkvem og gi det den nåde å ta imot åpenbaringen i tro. Bevisene for Guds eksistens kan allikevel åpne
mennesket for tro og være en hjelp til å innse at tro ikke strider
mot menneskets fornuft.
|