|
75) "Herren Kristus, som
fullender i seg Guds den Allerhøyestes hele åpenbaring, gav sin
befaling til apostlene om at de skulle forkynne for all verden, som kilden til
all frelsesbringende sannhet og moralsk rettledning, det Evangelium, tidligere
lovet ved profetene, som han selv hadde oppfylt og kunngjort med sin egen munn,
og han meddelte dem guddommelige gaver".
76Overleveringen
av Evangeliet har foregått på to måter, etter Herrens
befaling:
Muntlig
"av apostlene som i sin muntlige forkynnelse, ved sitt eksempel og sine
forordninger, overleverte det de selv hadde mottatt gjennom sitt liv med
Kristus, gjennom hans ord og gjerninger, eller også lært ved Den
Hellige Ånds inspirasjon";
Skriftlig
"av de apostler, og andre menn med apostolisk oppdrag, som skrev ned
frelsens budskap under den samme Hellige Ånds inspirasjon".
77) "For at Evangeliet
alltid skulle bevares i Kirken i sin integritet og sin vitalitet, gav apostlene
seg etterfølgere, nemlig biskopene, og "overga dem den plass de
selv hadde som lærere". For "den apostoliske forkynnelse, som på en
spesiell måte uttrykkes i de inspirerte bøker, skulle altså
ivaretas i uavbrutt kontinuitet inntil tidenes ende".
78 Denne levende overlevering,
som skjer i Den Hellige Ånd, kalles Tradisjon i den monn den er
forskjellig fra Den Hellige Skrift, som den imidlertid er nær forbundet
med. Ved Tradisjonen er det at "alt hva Kirken selv er, alt hva den tror,
føres videre i liv, lære og kult og overleveres til alle slektledd". "De hellige
fedres lære vitner om det livgivende nærvær av denne
Tradisjon, hvis rikdommer gjennomtrenger den troende og bedende Kirkes liv og
praksis".
79Slik
har det seg at den selvmeddelelse Gud foretar ved sitt Ord, i Den Hellige
Ånd, forblir levende og handlekraftig i Kirken: "Således
fører Gud, som også tidligere har talt, en uavbrutt samtale med
sin elskede Sønns brud, og Den Hellige Ånd, som i og ved Kirken lar
Evangeliets levende røst klinge i verden, fører de troende til
den hele sannhet og lar Kristi ord få rikelig plass i dem".
|