84, , Troens hellige
"skatt" (depositum fidei) som
utgjør innholdet av Den Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift,
betrodde apostlene til Kirken som helhet. "Ved å holde fast ved
denne skatt holder også det hellige folk, i forening med sine hyrder,
fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og
bønnene. Således blir det en egen samstemthet mellom de troende og
deres åndelige ledere ved det at de holder, utøver og bekjenner
den tro som er blitt overlevert dem".
85, "Det er til Kirkens
levende læreembede, hvis autoritet utøves i Jesu Kristi navn, og
til det alene, at oppdraget om autentisk å tolke Guds Ord både i
Skriften og i Tradisjonen er blitt betrodd", det vil si til biskopene i
kommunion med Peters etterfølger, biskopen av Roma.
86"Dette læreembede
står ikke over Guds Ord, men er dets tjener, og lærer ikke annet
enn det som er blitt overlevert. For Gud har villet at det med Den Hellige
Ånds bistand skal lytte andektig til dette Ord, bevare det uten svikt,
fremlegge det med trofasthet, og det er fra denne ene troens skatt at læreembedet
henter alt hva det fremsetter som guddommelig åpenbart og gjenstand for
tro".
87, De troende, som minnes Kristi
ord til apostlene: "Den som lytter til dere, lytter til meg" (Luk 10,
16), tar føyelig imot den
undervisning og rettledning som deres hyrder kommer med i ulike former.
88, Kirkens læreembede
påberoper seg fullt og helt den fullmakt den har mottatt fra Kristus,
når den fastlegger dogmer, det vil si når det, på en
måte som forplikter det kristne folk til ugjenkallelig trostilslutning,
fremlegger sannheter som inneholdes i den guddommelige åpenbaring, eller
også når den fremlegger, på en definitiv måte,
sannheter som er nødvendig forbundet med disse.
(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i
henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra
oversettelsen av 1992-utgaven - er .)
89Det består en indre
forbindelse mellom dogmene og det åndelige liv. Dogmene er lys på
troens vei, de opplyser den og gjør den trygg. På den annen side
er vår forstand og vårt hjerte åpne for lyset fra troens
dogmer dersom vårt liv er rettskaffent.
90, , Dogmenes gjensidige
forbindelse og indre samsvar gjenfinner vi i hele åpenbaringen av Kristi
mysterium. "Der finnes en viss
orden, et visst "hierarki", mellom den katolske læres ulike
trossannheter, idet de ikke alle føres tilbake til den kristne tros fundament
på samme måte".
91Alle troende har del i
forståelsen og overleveringen av den åpenbarte sannhet. De er blitt
salvet i Den Hellige Ånd som lærer dem og fører dem til hele
sannheten.
92"Det troende folk som
helhet (...) kan ikke fare vill i sin tro. Denne spesielle egenskap gir seg til
kjenne gjennom hele folkets overnaturlige trosskjønn når det,
"fra biskopene til de ytterste rekker i det troende legfolk",
fremviser en enstemmig tilslutning i tros- og moralspørsmål".
93"Det er dette troens
skjønn, skjerpet og støttet av Sannhetens Ånd, som
får Guds folk til usvikelig å holde fast ved den tro som én
gang for alle er overgitt til de hellige, under læreembedets ledelse, (...)
og til med sikkert omdømme å trenge dypere inn i troen og stadig
gi den en rikere virkeliggjørelse".
94, , , Ved Den Hellige Ånds
hjelp vokser innsikten i troen i Kirkens liv, både innsikt i ordene som
troens skatt er uttrykt ved, og den virkelighet de peker mot:
95"Det
er altså tydelig at Den Hellige Tradisjon, Den Hellige Skrift og Kirkens
læreembede, ifølge Guds vise plan, i den grad er forenet og
samordnet at den ene ikke kan bestå uten de andre, og at de tre sammen,
hver på sin måte, under den samme Hellige Ånds virke,
effektivt bidrar til sjelenes frelse".
96Det
som Kristus betrodde apostlene, bragte de videre både skriftlig og
muntlig til alle slektledd, under Den Hellige Ånds inspirasjon, inntil
Kristi herlighetsfylte gjenkomst.
97"Den
Hellige Tradisjon og Den Hellige Skrift utgjør en felles hellig skatt,
nemlig Guds Ord" hvor Kirken på sin
pilegrimsvandring betrakter Gud som i et speil, Han som er opphav til alle dens
skatter.
98"Alt
hva Kirken selv er, alt hva den tror, fører den således videre i
sin lære, sitt liv og sin kult og overleverer det til alle
slektledd".
99Takket
være sitt overnaturlige trosskjønn tar Guds folk stadig på
nytt imot den guddommelige åpenbarings gave, trenger stadig dypere inn i
den og lever inderligere av den.
100Oppgaven
med å gi en sann fortolkning av Guds Ord ble gitt til Kirkens
læreembede alene, til paven og biskopene i kommunion med ham.
|