II. Den Hellige Skrifts inspirasjon og sannhet

105Gud er opphav til Den Hellige Skrift. "Det som Gud har åpenbart, og som Den Hellige Skrift inneholder og forelegger, er blitt skrevet ned ved Den Hellige Ånds inspirasjon".

"Den hellige Kirke, vår mor, holder nemlig for hellige og kanoniske, ifølge den apostoliske tro i deres helhet og alle deres deler, bøkene i såvel Det Gamle som Det Nye Testamente, fordi de er blitt skrevet ned under Den Hellige Ånds inspirasjon og dermed har Gud som opphav, og fordi de er blitt overgitt til Kirken som sådanne".

106Gud har inspirert de menneskelige forfattere av de hellige bøker. "Til å forfatte de hellige bøker har Gud utvalgt mennesker som i Hans tjeneste skulle bruke sine evner og gaver slik at Gud virket i dem og gjennom dem, og de selv derfor skrev ned alt det, og bare det, som Han selv ville, og gjorde det som forfattere i egentlig forstand".

107De inspirerte bøker lærer sant. "Når altså alt det som de inspirerte forfattere, de såkalte hagiografer, slår fast, bør ansees som fastslått av Den Hellige Ånd, blir konsekvensen den at Skriftens bøker må sies å lære urokkelig, trofast og uten feiltagelse den sannhet som Gud med henblikk på vår frelse, har villet ha nedskrevet i disse hellige skrifter".

108Kristendommen er imidlertid ikke noen "bokreligion". Kristendommen er Guds Ords religion, "ikke et skrevet og taust ord, men det inkarnerte og levende Ord". For at Skriftene ikke skal være døde bokstaver må Kristus, den levende Guds evige Ord, ved Den Hellige Ånd "åpne deres forstand for Skriftene" (Luk 24, 45).