1. artikkel: Jeg tror ()

I. Troens lydighet

144Å ad-lyde (lat.: ob-audire) i tro er i frihet å underkaste seg det ord som har lydd, fordi sannheten i det borges for av Gud som er sannheten selv. Abraham er den modell på lydighet som Skriften holder frem for oss. Jomfru Maria er lydighetens fullkomne fullbyrdelse.

Abraham - "alle troendes far"

145, , I sin store lovprisning av forfedrenes tro fremhever Hebreerbrevet særskilt Abrahams tro: "I tro var det Abraham lød Guds kall til å dra ut til det land han skulle få i arv og eie; han drog avsted, uten å vite hvor han kom hen" (Hebr 11, 8). I tro levde han som innflytter og fremmed i det lovede land. I tro var det Sara fikk kraft til å unnfange den sønn som var blitt lovet. I tro var det Abraham frembar sin enbårne sønn som offer.

146Abraham svarer altså helt til Hebreerbrevets forklaring av hva tro er: "Tro - det er å ha sikkerhet for det en håper på, full visshet om den virkelighet vi ikke ser" (Hebr 11, 1). "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til gode som rettferdighet" (Rom 4, 3). Takket være at Abraham ble "styrket i sin tro" (Rom 4, 20), ble han "far til alle dem som kommer til tro" (Rom 4, 11).

147Det Gamle Testamente vitner i rikt monn om slik tro. Hebreerbrevet priser i høye ordelag de gamles forbilledlige tro "som gav dem deres ry" (Hebr 11, 2. 39). Men "Gud forutså noe enda bedre, med tanke på oss", nemlig den nåde å tro på Hans Sønn, Jesus, Han "som er de troendes fører og fullender" (Hebr 11, 40; 12, 2).

Maria - "salig er hun som trodde"

148, , Maria er den som på fullkomment vis etterlever troens lydighet. I tro tok Maria imot det budskap og det løfte engelen Gabriel bragte, for hun trodde at "ingenting er umulig for Gud" (Luk 1, 37). Hun samtykket og sa: "Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt" (Luk 1, 38). Elisabet hilste henne med ordene: "Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse" (Luk 1, 45). Det er for hennes tros skyld at alle slekter skal prise henne salig.

149, , Marias tro vaklet aldri livet igjennom, og det like inn i den siste prøvelse da hennes sønn Jesus døde på korset. Aldri tvilte hun på "fullbyrdelsen" av Guds ord. Derfor ærer Kirken i Maria troens fulle utfoldelse.