Annen del: Den kristne trosbekjennelse - Troens symboler

185, Den som sier: "Jeg tror", sier samtidig: "Jeg gir min tilslutning til det vi tror". Fellesskap i tro krever et felles trosspråk som er normativt for alle, og som forener alle i en felles bekjennelse av troen.

186Helt fra begynnelsen av uttrykte og gav den apostoliske Kirke videre sin egen tro i knappe formuleringer som var normative for alle. Men allerede på et tidlig stadium ønsket Kirken å sammenfatte det vesentlige i troen i vel oppbyggede og gjennomtenkte formuleringer, særlig med tanke på dåpskandidatene:

Denne sammenfatning av troen er ikke uttenkt av mennesker, men alt det viktigste i Skriften er blitt samlet for gi en fullstendig og enhetlig undervisning i troen. Og på samme måte som sennepskornet i et bitte lite frø bærer i seg et stort antall grener, slik inneholder denne sammenfatning av troen i noen få ord hele den sanne fromhets kunnskap som både Det Gamle og Det Nye Testamente inneholder.

187Man kaller disse sammenfatningene av troen "trosbekjennelser", fordi de sammenfatter den tro kristne bekjenner. De kalles "Credo" etter det som vanligvis er det første ordet i dem: "Jeg tror". De kalles også "troens symboler".

188Det greske ordet symbolon betegner halvparten av en gjenstand (f. eks. et segl) som var brutt i to, og som ble brukt som gjenkjennelsestegn. De istykkerbrutte bitene ble satt sammen slik at man kunne identifisere den som hadde det med seg. Troens symbol er derfor et gjenkjennelses- og fellesskapstegn mellom troende. Symbolon betegner deretter en samling, en sammenfatning eller et resymé. Symbolet er altså en sammenfatning av de viktigste trossannheter. Derfor er det det første og grunnleggende utgangspunkt for undervisning i troen.

189, Den første "trosbekjennelse" finner sted ved dåpen. "Troens symbol" er i første rekke dåpssymbolet. Siden dåpen meddeles "i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" (Matt 28, 19), er de trossannheter som bekjennes ved dåpen, ordnet under henvisning til de tre Personer i Den Hellige Treenighet.

190Symbolet er altså tredelt: "Først tales det om den første guddommelige Person og det vidunderlige skaperverk; dernest om den annen guddommelig Person og menneskenes forløsningsmysterium; til sist om den tredje guddommelige Person som er kilde og opphav til vår helliggjørelse". Dette er "de tre kapitler av vårt segl".

191"Disse tre deler er forskjellige, og samtidig knyttet sammen. Etter en sammenligning som fedrene ofte benytter seg av, kaller vi dem artikler (ledd). For på samme måte som våre lemmer er adskilt ved leddene, slik kan man med rette kalle "artikler" (eller "ledd") de deler av troens sannheter som skal tros, særskilt og hver for seg". Etter en gammel tradisjon, som er belagt allerede hos St. Ambrosius, er det også vanlig å regne tolv artikler i Credo, slik at tallet på apostler symboliserer hele den apostoliske tro.

192Tallrike er de trosbekjennelser eller symboler som gjennom århundrene er blitt satt sammen for å imøtekomme de ulike epokers behov: symbolene til de gamle og apostoliske Kirker, symbolet "Quicumque", også kalt det athanasianske, enkelte konsilers trosbekjennelser (Toledo, Lateranet, Lyon, Trento), eller også visse pavers, slik som "Fides Damasi" eller "Gudsfolkets Credo" (SPF) av Paul 6. (1968).

193Ingen av symbolene fra de forskjellige etapper i Kirkens liv kan ansees for å være foreldet eller til liten nytte. De hjelper oss alle, også i dag, til å fatte og fordype oss i den tidløse tro, nettopp gjennom de forskjellige sammenfatninger som er blitt gjort av den.

Blant alle troens symboler er det to som inntar en særstilling i Kirkens liv:

194Apostlenes symbol, kalt slik fordi det med rette ansees for å være en trofast sammenfatning av apostlenes tro. Dette er Romerkirkens gamle dåpssymbol. Derav dets autoritet: "Dette er symbolet som den romerske Kirke bevarer, den Kirke hvor Peter, den fremste blant apostlene, satt, dit han bragte den felles kjennelse".

195, , Det som kalles symbolet fra Nikea og Konstantinopel, har autoritet fordi det stammer fra de to første økumeniske konsiler (325 og 381). Det er fremdeles felles for alle de store Kirker i Øst og i Vest.

196Vår fremstilling vil følge Apostlenes symbol, siden det så å si utgjør "den eldste romerske katekisme". Men fremstillingen vil stadig bli utfylt ved henvisninger til symbolet fra Nikea og Konstantinopel, som ofte er fyldigere og mer detaljert.

197, La oss, som på den dag da vi ble døpt og hele vårt liv betrodd til "læreregelen" (Rom 6, 17), ta imot det livgivende troens symbol. Å fremsi Credo med tro er å få fellesskap med Gud Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er også å få fellesskap med hele Kirken som overgir oss troen, og i hvis favn vi tror:

Dette symbol er Åndens seglmerke, det er vårt hjertes betraktning og den vakt som alltid våker, ja, sannelig, det er vår sjeleskatt.