IV. Følgene av å tro på én Gud
222Å
tro på den ene Gud og elske Ham av hele seg, har uoverskuelige
følger for vårt liv:
223Det betyr å anerkjenne
Guds storhet og velde: "Se, Gud er høy, vi forstår ham
ikke" (Job 36, 26). Det er derfor Gud skal "forsynes først".
224Det betyr å leve i
stadig takksigelse: siden Gud er én, kommer alt det vi er, og alt det vi
har, fra Ham. "Eier du kanskje noe som du ikke har fått i
gave?" (1 Kor 4, 7). "Hvorledes skal jeg gjengjelde Herren alt han
har gjort for meg?" (Sal 116, 12).
225, , , Det betyr å erkjenne
alle menneskers enhet og sanne verdighet: alle mennesker er blitt skapt i Guds
"bilde, som et avbilde av" Ham (Gen 1, 26).
226, , Det betyr å bruke det
skapte etter godt skjønn: troen på den ene Gud medfører at
vi skal benytte oss av det som ikke er Gud, på en måte som bringer
oss nærmere Ham, eller også avstå fra å benytte oss av
det, dersom det fjerner oss fra Ham:
Min Herre og min Gud,
ta bort fra meg alt som fjerner meg fra deg. Min Herre og min Gud, gi meg alt
som fører meg nærmere deg. Min Herre og min Gud, ta meg bort fra
meg selv, så jeg helt kan gi meg til deg.
227, , , Det betyr å stole
helt og fullt på Gud under alle omstendigheter, også i motgang. Dette kommer på
beundringsverdig vis til uttrykk i en bønn av den hl. Teresa av Jesus:
La intet deg
engste/la intet deg skremme/Alt forgår/Gud er
uforanderlig/Tålmodighet får alt/Den som har Gud/mangler intet/Gud
alene er nok.
Kort sagt
228"Hør,
Israel! Herren er vår Gud, Herren er én..." (Deut 6, 4; Mark
12, 29). "Det høyeste vesen må av nødvendighet
være enestående, det vil si, uten sin like (...). Dersom Gud ikke
er én, er Han ikke Gud".
229Troen
på Gud fører til at vi vender oss til Ham alene, fordi Han er
vårt opphav og vårt mål. Intet gode er bedre enn Ham, intet
å fortrekke fremfor Ham.
230Selv
om Gud åpenbarer seg, forblir Han et ugjennomtrengelig mysterium:
"Forstod du Ham, ville Han ikke være Gud".
231Den
Gud vi tror på, har åpenbart seg som "Den som er"; Han
har gitt til kjenne at Han er "langmodig og rik på miskunn" (Ex
34, 6). Selve Hans vesen er sannhet og kjærlighet.
|