IV. Guds verker og Treenighetens sendelser (missiones)

257, , , "O Hellige Treenighet, du lys som ei av nedgang vet". Gud er evig salighet, udødelig liv og lys som ingen nedgang kjenner. Gud er kjærlighet: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Fritt vil Gud meddele sin salighets liv og herlighet. Dette er Hans "frie beslutnings råd" (Ef 1, 9) som Han fattet i sin elskede Sønn før verdens grunnvoll ble lagt, for "å gi oss en plass som sønner hos seg, ved Jesus Kristus" (Ef 1, 4-5), det vil si, la oss "bli dannet i hans Sønns bilde" (Rom 8, 29), takket være "den Ånd dere har fått", og som "gir dere rang som barn" (Rom 8, 15). Denne plan er den nåde "som han har gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av" (2 Tim 1, 9-10), og som springer like ut av Treenighetens kjærlighet. Den utfoldes i skaperverket, i hele frelseshistorien etter syndefallet og i Sønnens og Åndens sendelse, som Kirkens sendelse er forlengelsen av.

258Hele Guds frelsesplan (oikonomia) iverksettes av alle de tre guddommelige personer. For på samme måte som Treenigheten har én og samme natur, så har den ett og samme virke. "Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd er ikke tre opphav til skapningen, men ett opphav". Men hver av de guddommelige personer utvirker det felles verk ifølge sin persons egenskap. I samsvar med Det Nye Testamente bekjenner derfor Kirken "én Gud og Far som alt kommer fra, én Herre Jesus Kristus som alt er til ved, og én Hellig Ånd som alt er i". Det er først og fremst ved Sønnens inkarnasjon og Den Hellige Ånds gave at de guddommelige Personers egenskaper åpenbares.

259Hele Guds frelsesplan, som både er de guddommelige personers felles og på samme tid hver enkelts personlige verk, gir til kjenne deres egenskaper og deres felles natur. Hele kristenlivet er derfor samfunn med hver av de guddommelig Personer, uten adskillelse. Den som priser Faderen, priser Ham ved Sønnen i Den Hellige Ånd; den som følger Kristus, gjør så fordi han blir draget av Faderen, og fordi Ånden fører ham.

260, , , Det endelige mål for hele den guddommelige frelsesplan er at all skapningen skal komme inn til Den Hellige Treenighets fullkomne enhet. Men allerede her og nå er vi kalt til å la Den Allerhelligste Treenighet bo i oss: "Den som elsker meg, han akter på mitt ord; så vil min Far elske ham, og vi vil komme og ta bolig i ham" (Joh 14, 23):

Å min Gud, du Treenighet som jeg tilber, hjelp meg å glemme meg selv så jeg kan bo i deg, ubevegelig og i fred som om min sjel allerede var i evigheten. Måtte så intet forstyrre min fred eller ta meg ut av deg, å ubevegelige, men måtte hvert minutt føre meg lenger inn i dybdene i ditt mysterium! Måtte du roe min sjel. Gjør den til din himmel, din elskede bolig og hvilested! Gi at jeg aldri må la deg alene, men at jeg er nærværende med hele meg, våkende i troen, brennende i tilbedelsen, hengitt til din skapende gjerning.

Kort sagt

261Den Hellige Treenighets mysterium er det grunnleggende mysterium i kristen tro og kristent liv. Gud alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig Ånd.

262Sønnens inkarnasjon åpenbarer at Gud er den evige Far, og at Sønnen er av samme vesen som Faderen, det vil si at Han i Ham og med Ham er den samme og ene Gud.

263Sendelsen av Den Hellige Ånd, sendt av Faderen i Sønnens navn og av Sønnen "fra Faderen" (Joh 15, 26), åpenbarer at Han, sammen med dem, er den samme og ene Gud, "som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges."

264"Den Hellige Ånd utgår fra Faderen som første kilde, og som Faderens evige gave til Sønnen, fra Faderen og Sønnen i fellesskap".

265Ved dåpens nåde, "i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", er vi kalt til å få del i Den Hellige Treenighets liv, her nede i troens mørke, etter døden i det evige lys.

266"Dette er den katolske tro: å ære én eneste Gud i Treenigheten, og Treenigheten i Enheten, uten å blande Personene sammen, uten å dele opp deres vesen; for Faderens Person er en annen, annen også Sønnens Person, annen også Den Hellige Ånds; men Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, lik i herlighet, samevig i velde".

267De guddommelige Personer er uadskillelige i det de er, uadskillelige også i det de gjør. Men i den ene Guds virken gir hver Person til kjenne det som er eget for hver av dem i Treenigheten, særlig i det vi kaller de guddommelige sendelser som er Sønnens inkarnasjon og Den Hellige Ånds gave.