II. Den synlige verden

337, Det er Gud selv som har skapt den synlige verden i all dens rikdom, mangfold og orden. Skriften fremstiller Skaperens verk symbolsk som en serie på seks guddommelige "arbeidsdager" som munner ut i "hvilen" på den syvende dag (Gen 1, 1 - 2, 4). Denne hellige tekst lærer sannheter om skapelsen som er åpenbart av Gud til vår frelse, og som gjør oss i stand til å "erkjenne hele skapningens indre natur, verdi og bestemmelse til Guds pris".

338Det finnes intet som ikke skylder Gud Skaperen sin eksistens. Verden begynte da Guds ord trakk den ut av intet; alle eksisterende vesener, hele naturen, hele menneskehistorien har sine røtter i denne grunnleggende begivenhet: dette er den skapelse som grunnla verden og satte tiden i gang.

339, , Hver skapning er på sitt vis god og fullkommen. Om hvert av de verk som ble gjort på "seks dager", sies det: "Og Gud så at det var godt". "Selve skaperakten oppretter hver ting med dens faste, iboende sannhet, verdi, lovmessighet og målrettethet". De ulike skapninger, som er villet slik de er, gjenspeiler hver på sin måte et glimt av Guds uendelige visdom og godhet. Dette er grunnen til at mennesket må respektere det gode i hver skapning, slik at den ikke blir brukt på en måte som er i strid med skaperordenen, noe som innebærer forakt for Skaperen, og fører til særdeles uheldige konsekvenser for menneskene og miljøet.

340Gud ville at skapningene skulle stå i et innbyrdes avhengighetsforhold til hverandre. Sol og måne, sedertre og småblomst, ørn og spurv: så ulike og så mangfoldige de er, viser de at ingen skapning er seg selv nok. De eksisterer bare avhengig av hverandre, de utfyller og tjener hverandre.

341, Universets skjønnhet: den skapte verdens orden og harmoni er grunnet i skapningenes mangfoldighet og den måten de forholder seg til hverandre på. Litt etter litt oppdager mennesket dette som naturlover. Vitenskapsmenn faller i staver. Skaperverkets skjønnhet gjenspeiler Skaperens uendelige skjønnhet. Den bør vekke ærefrykt og bringe mennesket til å underkaste sin forstand og sin vilje.

342Den hierarkiske orden i skaperverket uttrykkes ved rekkefølgen av de "seks dager" som går fra det mindre til det mer fullkomne. Gud elsker alle sine skapninger, og tar vare på dem alle, selv på spurven. Allikevel sier Jesus: "Dere er mer verd enn mange spurver" (Luk 12, 6-7), og: "Hva er vel en sau i forhold til et menneske?" (Matt 12, 12)

343Mennesket er skaperverkets krone. Den inspirerte beretning uttrykker dette ved å sette et klart skille mellom menneskets skapelse og resten av skaperverket.

344, , , Det finnes en innbyrdes solidaritet alle skapninger imellom, fordi de har samme Skaper, og fordi de alle er Ham til ære:

Lovet være du, Herre, med alle dine skapninger,
især herr broder sol,
ved ham gir du oss lys.
Og han er skjønn og strålende med stor glans.
På deg, du Høyeste, er han et bilde!...
Lovet være du, Herre, for søster vann,
som er såre nyttig og ydmyk og kostelig og kysk...
Lovet være du, Herre, for vår søster, moder jord,
som bærer oss og nærer oss
og frembringer alskens frukter
og farvede blomster og gress...
Lov og pris min Herre og takk ham
og tjen ham i stor ydmykhet.

345Sabbaten - avslutningen på "seksdagsverket". Den hellige lesning sier at "den syvende dag hadde Gud fullført hele sitt verk", at "slik ble himmelen og jorden fullført", og at Gud "hvilte" på den syvende dag, velsignet den og lyste den hellig (Gen 2, 1-3). Disse inspirerte ord er fylt av frelsebringende lærdom:

346I sitt skaperverk har Gud lagt grunnvollen og nedlagt lover som varer ved, som den troende tillitsfullt kan støtte seg til, og som blir ham til tegn og pant på Gudspaktens urokkelige troskap. Mennesket må, på sin side, forbli tro mot denne grunnvoll og de lover som Skaperen der har innskrevet.

347Skaperverket ble virket med sabbaten for øye, det vil si tjenesten for Gud og tilbedelsen av Ham. Guds høytidstjeneste er innskrevet i skaperordningen. "Du skal ikke foretrekke noe fremfor gudstjenesten", sier St. Benedikts regel, og viser slik den rette orden i menneskets alle gjøremål.

348Sabbaten er selve hjertet i Israels lov. Å overholde budene vil si å leve i samsvar med den sannhet og vilje Gud har uttrykt i skaperverket.

349, Den åttende dag. Men for oss har en ny dag demret: Kristi oppstandelses dag. Den syvende dag fører den første skapelse til veis ende. På den åttende dag begynner nyskapelsen. Slik når skaperverket sitt høydepunkt i forløsningens storskaperverk. Det første skaperverk får mening og kroning i det nye skaperverk i Kristus, hvis skaperverk i glans langt overgår hint.

Kort sagt

350Englene er åndsskapninger som uten opphør lovsynger Gud og tjener Hans frelses råd for de andre skapninger: "Englene støtter opp om alt som er godt for oss".

351Englene omgir Kristus, sin Herre. Særlig tjener de Ham når Han fullfører sin frelsesgjerning for menneskene.

352Kirken ærer englene som står den bi under dens jordiske pilegrimsgang, og som beskytter hvert menneske.

353Gud har villet skapningenes mangfold og særegne godhet, deres innbyrdes avhengighet og orden. Han har bestemt hele den materielle skapning til menneskeslektens beste. Mennesket, og gjennom det hele skapningen, er bestemt for Guds ære og herlighet.

354Å overholde de lover som er innskrevet i skaperverket, og gi akt på de forhold som avledes av tingenes natur, er et klokt prinsipp og en moralens grunnpillar.