III. "Mann og kvinne skapte Han dem"
Likhet og ulikhet villet av Gud
369Mann og
kvinne er skapt, det vil si at de er villet av Gud, på den ene side i
full likhet som menneskelige personer, på den annen side som henholdsvis
mann og kvinne. "Å
være mann" og "å være kvinne" er godt og
villet slik av Gud: mann og kvinne eier en umistelig verdighet som er gitt dem
direkte av Gud som har skapt dem. Både mann og kvinne er
på en likeverdig måte "i Guds bilde". Ved å
være mann og kvinne gjenspeiler de Skaperens visdom og godhet.
370Gud
er på ingen som helst måte i menneskets bilde. Han er hverken mann
eller kvinne. Gud er ren ånd, uten plass for kjønnsforskjeller.
Men det som er fullkomment i mannen og kvinnen, gjenspeiler noe av Guds
uendelige fullkommenhet, slik som en god mor eller en god far og ektemann.
"For hverandre" - "to i ett"
371Mann og kvinne er skapt
sammen og villet av Gud for hverandre. Guds Ord lar oss skjønne dette
ved visse antydninger i teksten. "Det er ikke godt for mannen å være
alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like" (Gen 2, 18). Ingen av
dyrene kan være mannens "like" (Gen 2, 19-20). Kvinnen som Gud
"bygger" av mannens ribben og fører bort til mannen, får
ham til å utbryte i beundring, i et rop som uttrykker både
kjærlighet og fellesskap: "Dette er da ben av mine ben og kjøtt
av mitt kjøtt" (Gen 2, 23). Mannen oppdager kvinnen som sitt annet
"jeg", av samme menneskeslekt.
372, Mann og kvinne er skapt
"for hverandre". Dette betyr ikke at Gud skulle ha skapt dem
"halvferdige" og "ufullstendige"; Han har skapt dem til
fellesskap som personer, et fellesskap hvor begge skal være en
"hjelper" for den andre, fordi de både er like som personer
("ben av mine ben") og samtidig utfyller hverandre som mann og
kvinne. I
ekteskapet forener Gud dem slik at de to er "ett kjød" (Gen 2,
24), og kan føre livet videre: "Vær fruktbare og bli mange,
fyll jorden" (Gen 1, 28). Ved å videreføre menneskelivet
gjennom sine etterkommere samarbeider mannen og kvinnen som ektefolk og
foreldre på en uforlignelig måte med skaperverket.
373, Etter Guds plan er mannen og
kvinnen kalt til å "legge jorden under seg" (Gen 1, 28) som
Guds "forvaltere". Dette herredømmet må ikke utarte til
vilkårlig ødeleggelse. Etter Skaperens forbilde, Han som "elsker
alt som er til" (Visd 11, 24), er mann og kvinne kalt til å ha del i
Guds forsyn med resten av skaperverket. Derav kommer deres ansvar for den
verden Gud har gitt dem i varetekt.
|