IV. "Du overgav oss ikke i dødens vold"
410, , , , Etter syndefallet blir ikke
mennesket forlatt av Gud. Tvertimot kaller Gud på mennesket og varsler det på lønnlig vis om seier over
det onde og oppreisning etter fallet. Dette avsnittet av Genesis er blitt kalt "Protoevangelium" fordi
det inneholder det første forvarsel om en forløsende Messias, om
en kamp mellom slangen og kvinnen, og om hennes etterkommers endelige seier.
411, , Den kristne tradisjon leser
dette avsnittet som et forvarsel om "den nye Adam", Han som ble "lydig til
døden -ja, døden på et kors" (Fil 2, 8), og som ved
sin lydighet i rikt mål gjør opp for Adams ulydighet. Dessuten har mange Fedre og
kirkelærere sett Kristi mor, Maria, "den nye Eva", i den
kvinnen Protoevangeliet bærer bud om. Hun var den første som
på en enestående måte høstet fruktene av Kristi seier
over synden: hun ble bevart ubesmittet av den opprinnelige synd, og hele sitt jordeliv
igjennom, ved en særlig nåde fra Gud, begikk hun ingen synd av noe
slag.
412, , , Men hvorfor hindret ikke
Gud det første menneske i å synde? St. Leo den store svarer: "Kristi
uutsigelige nåde gav oss goder som er bedre enn dem demonens misunnelse
tok fra oss". Og St. Thomas Aquinas
tilføyer: "Det er ingenting i veien for at menneskenaturen ble
bestemt for et høyere mål etter synden. For Gud tillater jo at
ondt blir gjort for å vende det til et større gode, slik den
hellige Paulus sier: "Der synden var stor, ble nåden enda større"
(Rom 5, 20). Og i Exultet synges det: "Å salige synd, som fortjente
en slik og så stor en gjenløser".
Kort sagt
413"For
det er ikke Gud som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de
levendes undergang. (...) Men djevelen unte oss ikke dette, og ved ham kom
døden inn i verden" (Visd 1, 13; 2, 24).
414Satan
eller djevelen og de andre demonene er engler som falt, fordi de i sin frihet
nektet å tjene Gud og Hans plan. Deres valg å være mot Gud er
endelig. De forsøker å
knytte mennesket til seg i opprøret mot Gud.
415"Menneskene
var blitt innsatt av Gud i en tilstand av rettferdighet, men fra begynnelsen av
lot de seg forføre av den onde, de misbrukte sin frihet, gjorde
opprør mot Gud og ønsket å nå sitt mål utenfor
Ham".
416Ved sin
synd mistet Adam, som det første menneske, den opprinnelige hellighet og
rettferdighet han hadde fått av Gud, ikke bare for sitt eget vedkommende,
men for alle mennesker.
417Adam og
Eva førte videre til sitt avkom den menneskelige natur som var
såret på grunn av deres første synd, altså ved tapet
av den opprinnelige hellighet og rettferdighet. Dette tapet kalles "den
opprinnelige synd".
418Som
følge av den opprinnelige synd er menneskenaturens krefter svekket, den
er underlagt uvitenhet, lidelse og dødens herredømme, med hang
til å synde (denne hangen kalles "concupiscientia" - "den
onde lyst").
419"Vi
tror derfor, sammen med konsilet i Trento, at den opprinnelige synd
videreføres sammen med menneskets natur, "ikke ved imitasjon, men
ved forplantning", og at den derfor er "hver enkelts egen
synd"".
420Den
seier Kristus vant over synden, gav oss større goder enn dem synden tok
fra oss: "Hvor synden var stor, er nåden enda større"
(Rom 5, 20).
421"Verden
er, ifølge kristentroen, grunnlagt og opprettholdt av Skaperens
kjærlighet; den falt under syndens tyranni, men av den korsfestede og
oppstandne Kristus, seierherren over den onde, ble den satt fri...".
|