2. artikkel: "og på Jesus Kristus, Hans
enbårne Sønn, vår Herre"
I Jesus
430, Jesus betyr på hebraisk:
"Gud frelser". Ved bebudelsen gir engelen Gabriel Ham navnet Jesus
som egennavn. Dette
navnet uttrykker både hvem Han er, og hva Han skal gjøre. Siden "bare Gud kan
tilgi synder" (Mark 2, 7), er det Han som i Jesus, sin evige Sønn,
blitt menneske, "skal frelse sitt folk fra deres synder" (Matt 1,
21). Slik oppsummerer Gud i Jesus hele sin frelsehistorie med menneskene.
431, , I løpet av frelsens
historie hadde ikke Gud nøyd seg med å føre Israel ut av
"trellehuset" (Deut 5, 6) ved å føre det ut av Egypt.
Han frelser det også fra dets synd. Siden synd alltid er en krenkelse av
Gud, er det bare Han som kan tilgi
den. Derfor er det at Israel, som
blir stadig mer klar over hvor utbredt synden er, bare kan søke frelse i
påkallelsen av Gud Frelserens navn.
432, , , Navnet Jesus innebærer
at Guds eget navn er til stede i Sønnens person, Han som er blitt
menneske for å sette alle fri fra synd, én gang for alle. Han er
det guddommelige navn som alene bringer frelse, og alle kan nå
påkalle Ham fordi Han forenet seg med alle mennesker ved sin inkarnasjon, slik at "noe annet navn
som vi kan frelses ved, er ikke menneskene gitt på denne jord" (Apg
4, 12).
433Gud Frelserens navn ble
påkalt en eneste gang i året av ypperstepresten til soning for
Israels synder, når han hadde stenket offerblod på nådestolen
i helligdommen. Nådestolen var stedet
for Guds nærvær. Når den hellige Paulus
sier om Jesus at "Ham har Gud stilt synlig frem for at han ved sitt eget
blod skulle være et sonoffer" (Rom 3, 25), mener han å si at i
Jesu menneskelighet "var det Gud som var nærværende (...), og
gjennom ham forsonet verden med seg" (2 Kor 5, 19).
434, Jesu oppstandelse forherliger
Gud Frelserens navn, for fra nå av er det
Jesu navn som fullt ut viser den store kraft som ligger i "det navn som
står over alle andre" (Fil 2, 9-10). De onde ånder frykter
Hans navn, og i Hans navn er det Jesu
disipler gjør mirakler, for alt det de ber Faderen om
i Hans navn, gir Han dem (Joh 15, 16).
435, Jesu navn er hjertet i den
kristne bønn. Alle liturgiske bønner avsluttes med formuleringen
"ved vår Herre, Jesus Kristus". "Hill deg, Maria"
munner ut i "og velsignet er ditt livs frukt, Jesus". Den orientalske
hjertets bønn som kalles "Jesusbønnen", sier:
"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, ha miskunn med meg synder".
Mange er de kristne som i likhet med den hellige Jeanne d'Arc dør med
det ene ordet "Jesus" på leppene.
|