II. Kristus

436, , , Kristus kommer av den greske oversettelsen av det hebraiske ordet "Messias" som betyr "salvet". Det blir Jesu egennavn fordi Han til fullkommenhet fullfører den Guds sendelse det innebærer. I Israel ble nemlig de Gud hadde vigslet til en særlig oppgave for seg, salvet i Hans navn. Dette var tilfelle med kongene (1 Kong 1, 39), med prestene og, i noen få tilfeller, med profetene. Det skulle særlig gjelde den Messias Gud ville sende for å opprette sitt rike definitivt. Messias skulle salves i Herrens Ånd, både som konge og som prest, men også som profet. Jesus oppfylte Israels messianske håp ved å være prest, profet og konge.

437, Engelen forkynte for gjeterne at Jesus var født som den Messias Israel var blitt lovet: "I dag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren" (Luk 2, 11). Helt fra begynnelsen av er Han den "som Faderen har helliget og sendt til verden" (Joh 10, 36), unnfanget som "hellig" (Luk 1, 35) i Marias jomfruskjød. Josef kalles av Gud til "å føre Maria hjem som (sin) hustru", fruktsommelig som hun er med det som "er blitt til ved Den Hellige Ånd" (Matt 1, 20, slik at "Jesus som kalles Messias (Kristus)" skulle fødes av Josefs hustru innenfor Davids messianske ætt (Matt 1, 16).

438, Jesu messianske vigsel viser at Han er sendt av Gud. "Dette ser vi forøvrig av selve navnet, for i navnet Kristus er underforstått Han som har salvet, Han som er blitt salvet og den salving Han er blitt salvet med; den som har salvet, er Faderen; den som er blitt salvet, er Sønnen; og Han er blitt det i Ånden, som er salving". Hans evige messianske vigsel blir åpenbar i Hans jordelivs tid da Han ble døpt av Johannes "og Gud salvet ham med Hellig Ånd og kraft" (Apg 10, 38), "for at han skulle åpenbares for Israel" (Joh 1, 31) som Messias. Hans gjerning og Hans ord gir Ham til kjenne som "Guds Hellige" (Mark 1, 24; Joh 6, 69; Apg 3, 14).

439, Mange jøder og også noen av de hedninger som delte Israels håp, gjenkjente i Jesus de grunnleggende trekk ved den messianske "Davids sønn" Gud hadde lovet Israel. Jesus godtok å bli kalt Messias, slik Han hadde rett til, dog ikke uten forbehold, siden denne titelen i samtiden av noen ble forstått etter altfor menneskelige, fremfor alt politiske, forestillinger.

440, , Jesus tok imot Peters trosbekjennelse av Ham som Messias ved å varsle om at Menneskesønnen snart skulle lide. Han avslørte hva det egentlig innebar å være messiansk konge, både ved å vise til den opphøyede Menneskesønnen "som er steget ned fra himmelen" (Joh 3, 13), og til sin frelsergjerning som Herrens lidende tjener: "Slik er nemlig Menneskesønnen kommet: ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene, og gi sitt liv som løsepenger for de mange" (Matt 20, 28). Derfor viser Hans sanne kongeverdighet seg først etter at Han er blitt båret opp på korset. Først etter oppstandelsen kan Peter utrope Ham til messiansk konge for Guds folk: "Så skal da hele Israel vite for visst: at denne Jesus, som dere korsfestet, ham har Gud gjort til Herre - til sin Salvede" (Apg 2, 36).