IV. Herre
446I den greske oversettelsen av
Det Gamle Testamentes bøker blir det uutsigelige navn Gud åpenbarte
seg under for Moses, JHVH, gjengitt som Kyrios
("Herre"). Herren blir dermed det vanligste navnet for å betegne selve Israels
Guds guddommelighet. Det Nye Testamente bruker "Herre" i denne sterke
betydningen om Faderen, men - og dette er det nye - også om Jesus, som
slik blir anerkjent som Gud selv.
447Selv gjør Jesus
på en dulgt måte krav på denne titelen i samtalen med
fariseerne angående meningen med Salme 110, men åpent når Han
taler til apostlene. Under hele den tiden Han
virker i full offentlighet, viser de gjerninger hvor Han befaler over naturen,
over sykdom, demoner, død og synd hen til hans guddomsvelde.
448, , Det forekommer ofte i
Evangeliene at folk vender seg til Jesus og tiltaler Ham som "Herre".
Dette er uttrykk for den respekt og tillit de menneskene føler, som
henvender seg til Jesus og venter å bli hjulpet og helbredet av Ham. Når denne tiltaleformen
er inspirert av Den Hellige Ånd, uttrykker den anerkjennelse av
Gudsmysteriet i Jesus. I møtet med den
oppstandne uttrykker den tilbedelse: "Min Herre og min Gud!" (Joh 20,
28). Da får den den biklang av kjærlighet og hengivenhet som
kjennemerker den kristne tradisjon: "Det er Herren!" (Joh 21, 7).
449, Ved å kalle Jesus ved
Gudsnavnet Herre gir de første bekjennelser av Kirkens tro helt fra
begynnelsen av uttrykk for at den makt,
ære og herlighet som tilkommer Gud Fader, også tilkommer Jesus fordi Han er "av guddoms
rang" (Fil 2, 6), og for at Faderen har gitt Jesu herrevelde til kjenne
ved å reise Ham opp fra de døde og opphøye Ham til sin
herlighet.
450, Helt fra begynnelsen av
kristendommens historie betyr bekjennelsen av Jesus som Herre over verden og
historien, at man klart innser at
mennesket ikke helt skal underkaste sin personlige frihet under noen verdslig
makt, bare under Gud Fader og Herren Jesus Kristus: Cæsar er ikke
"Herre". "Kirken tror (...) at
hele den menneskelige histories nøkkel, midtpunkt og mål er
å finne i dens Herre og Mester".
451, Den kristne bønn er
preget av navnet "Herre", enten det nå dreier seg om
oppfordring til bønn, "Herren være med dere",
bønnens avslutning, "ved vår Herre Jesus Kristus", eller
det tillitsfulle og håpefulle bønnerop: "Maran atha"
("Herren kommer") eller: "Marana tha" ("Herre,
kom!") (1 Kor 16, 22). "Amen, kom, Herre Jesus!" (Åp 22,
20).
Kort sagt
452Navnet
Jesus betyr "Gud frelser". Barnet født av Jomfru Maria kalles
Jesus "for det er han som skal frelse sitt folk fra deres synder"
(Matt 1, 21). "Noe annet navn som vi kan frelses ved, er ikke menneskene
gitt på denne jord" (Apg 4, 12).
453Navnet
Kristus betyr "salvet", "Messias". Jesus er Kristus fordi
"Gud har salvet Ham med Hellig Ånd og kraft" (Apg 10, 38). Han
var "den som skal komme" (Luk 7, 19), gjenstand for "Israels
håp" (Apg 28, 20).
454Navnet
Guds Sønn betyr at Jesus Kristus står i et enestående og
evig forhold til Gud sin Far: Han er Faderens enbårne Sønn og selv Gud. For å være
kristen må man tro at Jesus Kristus er Guds Sønn.
455Navnet
Herre betyr Guds herrevelde. Å bekjenne eller påkalle Jesus som Herre er
å tro på Hans gudommelighet. "Ingen kan si: "Jesus er
Herre" uten i Den Hellige Ånd" (1 Kor 12, 3).
|