I. Menneskets liv er å kjenne og elske Gud

1 Gud, som er uendelig fullkommenhet og fullkommen salighet, skapte i frihet mennesket for å gi det del i salighet og liv hos seg, slik Han i sin godhet hadde villet det. Derfor står Han, overalt og til alle tider, mennesket nær. Han kaller på det, hjelper det å søke Ham, kjenne Ham og elske Ham av all sin kraft. Han fører alle mennesker som synden hadde spredt, inn til enheten i sin familie, Kirken. Derfor var det Han sendte sin Sønn som Frelser og Forløser da tidens fylde var kommet. I Ham og ved Ham kaller Han alle mennesker til barnekår i Den Hellige Ånd, for å gjøre dem til arvinger til salighet og liv.

2 For å la kallet lyde over hele jorden sendte Kristus ut de apostler han hadde utvalgt, og gav dem i oppdrag å forkynne Evangeliet: "Dra derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og ved å lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere. Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende" (Matt 28, 19-20). Utstyrt med denne sendelse "gikk apostlene ut og forkynte evangeliet overalt, og Herren selv virket med og bekreftet budskapet gjennom alle de jærtegn som fulgte med" (Mark 16, 20).

3 De som med Guds hjelp hørte Kristi kall og fritt tok imot det, ble så i sin tur drevet av Kristi kjærlighet til å forkynne Det Glade Budskap over hele verden. Denne skatt som apostlene formidlet, er trofast blitt tatt vare på av deres etterfølgere. Alle Kristi troende er kalt til å overgi den fra slektledd til slektledd ved å forkynne troen, ved å leve etter den i broderlig fellesskap og ved å feire den i liturgi og bønn.