II. Kirken - Kristi legeme
Kirken er samfunn
med Kristus
787Helt fra begynnelsen av
knyttet Jesus disiplene til sitt liv; Han åpenbarte for dem
rikets mysterier; Han gav dem del i sin
sendelse, i sin glede og sine lidelser. Jesus taler om et enda
nærmere fellesskap mellom Ham selv og dem som skulle komme til å
følge Ham: "Bli i meg, som jeg i dere (...). Jeg er vintreet, dere
er grenene" (Joh 15, 4-5). Og Han forkynner et gåtefullt og virkelig
samfunn mellom sitt legeme og vårt: "Den som spiser mitt legeme og
drikker mitt blod, han blir i meg, og jeg i ham" (Joh 6, 56).
788Etter at Jesu synlige nærvær
opphørte, lot Han ikke sine disipler foreldreløse tilbake. Han lovet å være med dem inntil tidenes ende, Han sendte dem sin Ånd. På sett og vis ble
samfunnet med Jesus enda inderligere: "Da Han meddelte sin Ånd til
sine brødre, samlet fra alle folkeslag, gjorde Han dem på
underfullt vis til sitt legeme".
789Sammenligningen av Kirken med
et legeme kaster lys over det nære bånd mellom Kirken og Kristus. Kirken
er ikke bare samlet rundt Ham; den er forenet i Ham, i Hans legeme. Tre sider
av Kirken som Kristi legeme skal særlig drøftes: foreningen av
alle lemmene seg i mellom ved deres enhet i Kristus; Kristus som hode for
legemet; Kirken som Kristi brud.
"Ett
legeme"
790, , De troende som svarer på
Guds Ord og blir lemmer på Kristi legeme, forenes inderlig med Kristus:
"Innenfor dette legemet når Kristi liv frem til de troende som
gjennom sakramentene forenes med Kristus den korsfestede og oppstandne på
en både hemmelighetsfull og reell måte". Dette er særlig
tilfelle med dåpen, hvor vi blir ett med Kristi død og
oppstandelse, og med eukaristien,
"hvor vi virkelig får del i Herrens legeme" og "får
adgang til fellesskapet både med Ham og med hverandre".
791, Legemets enhet opphever ikke
forskjellene lemmene imellom: "Oppbyggelsen av Kristi legeme forutsetter
et mangfold av lemmer og av oppgaver. Ånden er én, men Han
fordeler sine forskjellige gaver til Kirkens beste, alt etter sin rikdom og
etter legemets behov." Enheten i det mystiske legeme forårsaker og
nærer kjærligheten de troende i mellom: "Følgelig lider
alle lemmer med om det ene lider; og hvis ett lem hedres, da gleder alle de
andre seg med". Endelig overvinner enheten i
det mystiske legeme alt som skiller mennesker fra hverandre: "Idet dere er
døpt til Kristus, har dere også ikledd dere Kristus. Så er
det ikke mer spørsmål om jøde eller hellener, om slave
eller fribåren, om mann eller kvinne; for dere er alle ett, i Kristus
Jesus" (Gal 3, 27-28).
Kristus er hodet for
legemet
792, Kristus er "hode for
legemet, for Kirken" (Kol 1, 18). Han er skapelsens og
gjenløsningens opphav. Opphøyet til Faderens herlighet, har Han
"forrangen i alle ting" (Kol 1, 18), fremfor alt over Kirken som Han
styrer alt gjennom:
793, Han forener oss med sin
påske: alle lemmene må søke å være Ham lik,
"inntil Kristus tar form i dere" (Gal 4, 19). "Det er derfor vi
blir opptatt i Hans livs mysterier, (...) vi tar del i Hans lidelser som et lem
overfor sitt hode, vi lider sammen med Ham, for at vi også kan bli
herliggjort sammen med Ham".
794Han gir oss vekst: For at vi skal kunne vokse i
retning av Ham som er vårt hode, ordner Kristus i sitt legeme,
Kirken, de gaver og tjenester som skal være oss til gjensidig hjelp
på vei mot frelsen.
795, Kristus og Kirken
utgjør altså "den hele Kristus" (Christus totus). Kirken
er ett med Kristus. Helgenene er seg denne enheten meget bevisst:
La oss
lykkønske hverandre og takke for det vi er blitt, - ikke bare kristne,
men Kristus selv. Forstår dere, brødre, den nåde Gud viste
oss ved å gi oss Kristus som hode? Undre dere, gled dere, - vi er blitt
Kristus. For siden Han er hodet og vi lemmene, da er vi og Han hele mennesket
(...). Kristi fylde, det er altså hodet og lemmene, og hva vil hodet og
lemmene si? Kristus og Kirken.
Vår Frelser
viste seg som én person sammen med den hellige Kirke Han tok opp i seg.
Hodet og lemmene,
så å si én og samme mystiske person.
Et ord etter den
hellige Jeanne d'Arc til dommerne sammenfatter de hellige kirkelæreres
tro like så vel som den uttrykker den troendes sunne sans: "Om Jesus
Kristus og Kirken mener jeg det er én og samme sak, og det finnes ingen
grunn til å skape vanskeligheter ut av det.
Kirken er Kristi
brud
796, , , , Enheten mellom Kristus og
Kirken, mellom hodet og lemmene på legemet, innebærer også en
forskjell dem imellom i et personforhold. Dette aspektet uttrykkes ofte ved
hjelp av bildet med brud og brudgom. Kristus som Kirkens brudgom ble forberedt
av profetene og forkynt av Johannes Døperen. Herren selv omtalte seg som
"brudgommen" (Mark 2, 19). Apostelen fremstiller Kirken
og hver enkelt troende, lem på Kirkens legeme, som en brud
"trolovet" med Herren Kristus for å være én
Ånd med Ham. Hun er det rene lammets
plettfrie brud som Kristus elsket, som Han
gav seg hen for, "for å hellige den" (Ef 5, 26), som Han bandt
seg til med en evig pakt, og som Han uten opphør tar seg av som sitt
eget legeme:
Se, dette er den hele
Kristus, hodet og legemet, et hele som består av mange. (...) Om det
nå er hodet som taler, eller om det er lemmene, så er det Kristus
som taler. Han taler enten som hode (ex
persona capitis) eller som legeme (ex persona corporis). Slik står det skrevet: "De
to skal være ett kjød. Dette er et stort mysterium; jeg tenker
på forholdet mellom Kristus og Kirken" (Ef 5, 31-32). Og Herren sier
selv i Evangeliet: "Ikke lenger to, men ett kjød" (Matt 19,
6). Som dere skjønner, er det riktignok tale om to personer, og
allikevel utgjør de bare én i ekteskapelig forening. (...) Som
hode kaller Han seg "brudgom", som legeme kaller Han seg
"brud".
|