III. Et liv viet Gud

914"Den stand som oppstår ved at noen avlegger løfter om å leve etter de evangeliske råd, har betydning for Kirkens liv og hellighet, selv om den ikke inngår i dens hierarkiske struktur".

Evangeliske råd og vigslet liv

915De evangeliske råd blir i sitt mangfold holdt opp for hver Kristi disippel. Den fullkomne kjærlighet alle troende er kalt til, medfører for dem som frivillig går inn i kallet til et liv viet Gud, å leve i kyskhet i ugift stand for Gudsrikets skyld, i fattigdom og i lydighet. Det er løftet om å leve i pakt med disse rådene etter en varig leveregel, anerkjent av Kirken, som særpreger et liv "viet Gud".

916, Den gudviede livs stand fremtrer med dette som én av måtene å leve i en "inderligere" vigsel til Gud på, en vigsel som har sine røtter i dåpen, og som vier mennesket helt til Gud. I ordenslivet er det Kristi troendes forsett, drevet av Den Hellige Ånd, nøyere å følge Kristus, å hengi seg selv til Gud som elskes over alle ting, og, ved å strebe etter fullkommen kjærlighet i Gudsrikets tjeneste, å vitne og forkynne i Kirken om den kommende verdens herlighet.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er .)

Et stort tre med mange grener

917"Som et tre som på underfullt og mangfoldig vis forgrener seg i Herrens åker fra den utsæd som kommer fra Herren selv, har forskjellige former for eremitt- eller klosterliv og ulike ordensfamiler utviklet seg både til medlemmenes og til hele Kristi legemes beste".

918"Fra Kirkens første tider har der været mænd og kvinder, som ved at praktisere de evangeliske råd ville skaffe sig større frihed til at gå i Kristi fodspor og på mere intens måde efterleve Hans liv. De har, enhver på sin vis, ført et gudviet liv. Drevet af Helligånden levede mange af dem som eneboere, mens andre grundede ordensfamilier, som Kirken støttede og godkendte med sin autoritet".

919Biskopene må alltid søke å vurdere nye former for vigslet liv som Den Hellige Ånd skjenker Kirken; godkjennelsen av nye former for vigslet liv er forbeholdt den apostoliske stol.

Eremittliv

920Eremittene, uten bestandig å avlegge offentlige løfter om å leve etter de evangeliske råd, "hengir sitt liv til lovprisning av Gud og verdens frelse med ennå fastere tilbaketrukkethet fra verden, i stille ensomhet, i uavlatelig bønn og bot".

921, De bærer til skue for alle Kirkens indre mysterium, nemlig den personlige nærhet til Kristus. Eremittens liv, som er skjult for menneskenes øyne, er en taus forkynnelse av Ham han har viet sitt liv til, fordi Han er alt for ham. Dette er et særlig kall til å finne den korsfestedes herlighet i ødemarken, i selve den åndelige kamp.

Vigslede jomfruer og enker

922Alt fra apostlenes dager har det funnets kristne jomfruer og enker som er blitt kalt av Herren til helt og udelt å knytte seg til Ham, i en større hjertets, legemets og sinnets frihet, og som med Kirkens godkjennelse har fattet den beslutning å leve henholdsvis i jomfrustand eller livsvarig kyskhet "for himmelrikets skyld" (Matt 19, 12).

923, "I det de gir uttrykk for et hellig forsett om å følge Kristus enda nærmere, blir (jomfruer) vigslet av den lokale biskop etter godkjent liturgisk ritus, og forlover seg på mystisk vis med Kristus, Guds Sønn, og innvier seg til Kirkens tjeneste". Ved denne høytidelige handling (consecratio virginum) "blir jomfruen gjort til en vigslet person, et transcendent tegn på Kirkens kjærlighet til Kristus, et eskatologisk bilde på den himmelske brud og det kommende liv".

924Jomfruenes orden, som "føyer seg til andre former for vigslet liv", vigsler en kvinne som lever i verden (eller en kontemplativ nonne) til et liv i bønn, botferdighet, i tjeneste for sine trossøsken og i apostolisk arbeid, alt etter de levekår og de nådegaver hver enkelt har fått. Vigslede jomfruer kan organisere seg for mer trofast å leve i pakt med sitt forsett.

Ordensliv

925Ordenslivet, som oppstod i Orienten i kristendommens første århundrer, og som leves i institutter Kirken har opprettet kanonisk, skiller seg fra andre former for vigslet liv ved sin gudstjenestlige side, ved at løftene om å leve etter de evangeliske råd avlegges offentlig, ved broderlig fellesliv og ved vitnesbyrdet om foreningen mellom Kristus og Kirken.

926Ordenslivet har å gjøre med Kirkens mysterium. Det er en gave Kirken får fra sin Herre og som den tilbyr som en varig livsform til den troende som er kalt av Gud, ved å avlegge løfte om å etterleve rådene. Slik kan Kirken både gi Kristus til kjenne og erkjenne at den er Frelserens brud. Ordenslivet oppfordres til å fremvise selve Guds kjærlighet, i dens ulike former, i vår tids språkdrakt.

927Alle ordensfolk, enten de er eksempte (det vil si, unndratt biskopens direkte myndighet) eller ikke, har sin plass som biskopens medhjelpere i hans pastorale oppgaver. Når Kirkens misjonsvirksomhet opprettes og videreføres, trenges ordenslivets nærvær i alle dets former, helt fra det øyeblikk evangeliseringen begynner. "Historien vitner om hvilken stor fortjeneste ordensfamiliene har ilagt seg når det gjelder å utbre troen, og når nye Kirker er blitt grunnlagt, alt fra de gamle monastiske ordener og middelalderordenene til de moderne kongregasjoner".

Sekularinstitutter

928"Et sekularinstitutt er et institutt for vigslet liv der kristne som lever i verden, streber etter kjærlighetens fullkommenhet og særlig legger vekt på å bidra til verdens helliggjørelse innenfra".

929Medlemmene av slike institutter tar del i Kirkens evangeliseringsoppgave ved et "liv som er helt og fullt viet [denne] helliggjørelsen" "i verden og ut fra verden", hvor deres nærvær virker "på samme måte som en surdeig". Deres "vitnesbyrd om kristen livsførsel" har til hensikt "bringe den timelige virkelighet i samsvar med Guds orden og å gjennomsyre verden med Evangeliets kraft". De tar på seg de evangeliske råds hellige forpliktelser og bevarer seg i mellom det fellesskap og det brorskap som passer for deres "livsstil i verden".

Samfunn for apostolisk liv

930Til ulike former for vigslet liv "føyer seg samfunn for apostolisk liv, hvis medlemmer uten ordensløfter forfølger samfunnets egen apostoliske målsetning, og idet de fører et broderlig liv i fellesskap, i samsvar med egen livsform og ved overholdelse av konstitusjonene, strekker de seg etter kjærlighetens fullkommenhet. Blant disse finnes det samfunn der medlemmene ved et i konstitusjonene definert bånd tar på seg de evangeliske råd".

Vigsel og sendelse: å forkynne Kongen som kommer

931Den som dåpen allerede hadde vigslet til Gud, som elskes over alt annet, blir slik enda sterkere viet til tjeneste for Gud og til Kirkens beste. Ved liv viet til Gud gir Kirken Kristus til kjenne og viser hvordan Den Hellige Ånd virker i den på underlig vis. De som avgir løfte om å leve etter de evangeliske råd, har som sin fremste oppgave å etterleve dem. "Men siden de går i Kirkens tjeneste ved selve sin vigsel, er de forpliktet til å arbeide på en særlig måte for misjonen, alt etter den måte som er særegen for deres institutt".

932I Kirken, som er som sakramentet, det vil si tegnet på og redskapet for Guds liv, fremtrer det vigslede liv som et særlig tegn på gjenløsningsmysteriet. Å følge og etterligne Kristus "nærmere", å åpenbare Hans fornedrelse "klarere", betyr å stå sine samtidige "nærmere" i Kristi hjerte. For de som befinner seg på denne "smalere" vei, oppildner sine brødre ved sitt eksempel og avlegger et strålende vitnesbyrd om "at verden ikke kan forvandles og bæres frem for Gud uten med saligprisningens sinnelag".

933, Enten vitnesbyrdet er offentlig, slik tilfellet er med ordenslivet, eller mer skjult, ja, hemmelig, forblir Kristi komme for dem som er viet til Ham, deres livs opphav og morgenrøde:

Da Guds folk her nede ikke har noen blivende stad, viser (denne livsform) de troende at himmelens goder allerede er til stede i denne verden; den vitner om det nye og evige liv som Kristi forløsningsverk vant og bærer bud om den fremtidige oppstandelse og himmelens herlighet.

Kort sagt

934"Etter guddommelig forordning finnes det i Kirken geistlige embedsbærere, som kirkeretten også kaller klerus; hva de andre angår, kalles de legfolk". Endelig finnes det troende som tilhører begge kategorier og som, ved å avlegge løfter om å leve etter de evangeliske råd, har vigslet seg til Gud og slik tjener Kirkens sendelse.

935Kristus sender apostlene og deres etterfølgere ut for å forkynne troen og plante riket. Han gir dem del i sin sendelse. Fra Ham mottar de fullmakt til å handle "i Hans person" ("persona").

936Herren gjorde den hellige Peter til sin Kirkes synlige grunnvoll. Han overgav ham Kirkens nøkler. Romerkirkens biskop, St. Peters etterfølger, er "bispekollegiets leder, Kristi stedfortreder og hyrde for hele Kirken på denne jord".

937Paven har "ved guddommelig indstiftelse den højeste, den fulde, den umiddelbare og den altomfattende myndighed over sjælesorgen".

938Biskopene, innsatt av Den Hellige Ånd, etterfølger apostlene. De er "hver for seg det synlige opphav og grunnlag for enheten i sin egen Kirke".

939Biskopene, med bistand fra prestene, sine medhjelpere, og fra diakonene, har til oppgave å undervise rett i troen, å feire gudstjeneste, særlig eukaristien, og å styre sine Kirker som sanne hyrder. Omsorgen for alle Kirkene påligger dem også, sammen med paven og under hans lederskap.

940"Fordi det som særpreger legfolket er å leve sitt liv i verden med dens gjøremål, kaller Gud dem til å utøve deres apostolat i verden og der virke som en surdeig, drevet av sitt kristne sinnelag".

941Legfolket har del i Kristi prestedømme. Ved stadig mer å forenes med Ham, utfolder de dåpens og fermingens nåde i alle sider av sitt personlige, familiemessige, samfunnsmessige og kirkelige liv, og slik virkeliggjør de det kall til hellighet som alle døpte har del i.

942I kraft av sin profetiske sendelse er legfolket "også kalt til å være Kristi vitner i alle ting, og dette midt i det menneskelige fellesskap".

943I kraft av sin kongelige sendelse har legfolket makt til å utrydde syndens velde i seg selv og i verden ved selvfornektelse og ved et liv i hellighet.

944Det gudviede liv kjennetegnes ved offentlige løfter om å leve etter de evangeliske råd om fattigdom, kyskhet og lydighet etter en varig leveregel, godkjent av Kirken.

945Den som dåpen allerede hadde bestemt for Gud, og overgitt Ham som elskes fremfor alt annet, er i det vigslede liv enda nærmere viet tjeneste for Gud, til beste for hele Kirken.