I. Maria som Kirkens Mor
Helt og fullt ett
med sin Sønn...
964, Marias rolle i forhold til
Kirken kan ikke adskilles fra hennes enhet med Kristus, men springer ut fra
den. "Morens forening med Sønnen i Hans frelsesverk tilkjennegis
fra det øyeblikk Kristus ble unnfanget i hennes jomfruskjød og
helt til Hans død". Særlig fremtredende er
den i Hans lidelses time:
Den salige Jomfru
vandret således frem i tro og bevarte sin forening med Sønnen uten
svik helt til korset. Det var ikke uten hensikt at Gud lot henne stå ved
korset for å la henne ta inderlig del i sin enbårne Sønns
lidelse, forene seg med Hans offer som bare en mor kan gjøre det, i
kjærlighet gi sitt samtykke til slaktingen av det offerlam hun hadde født.
Og til sist, da Kristus Jesus hang døende på korset, ble hun gitt
disippelen til mor med disse ord: "Kvinne, se din sønn" (Joh
19, 26-27).
965Etter
Sønnens himmelfart bistod Maria "Kirkens førstegrøde
med sin bønn". Sammen med apostlene og noen kvinner "ser vi" (...) "Maria
ved sine bønner nedkalle Ånden som allerede ved bebudelsen hadde
senket seg over henne".
... også i sin
opptagelse i himmelen ...
966"Til sist, da den rene
Jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot den opprinnelige synds plett,
hadde endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den
himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for
enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre
over synd og død". Den hellige Jomfrus
opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i
Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes
oppstandelse:
Da du fødte,
forble du jomfru; da du sov inn, forlot du ikke verden, o du Guds Mor: du gikk
tilbake til livets kilde, du som unnfanget den levende Gud, og som ved dine
bønner frelste vår sjel fra døden.
... er hun vår
Mor etter nådens orden
967, Ved å gi sitt fulle
samtykke til Faderens vilje, til Sønnens frelsesverk og til hver
innskytelse fra Den Hellige Ånd er Jomfru Maria Kirkens forbilde på
tro og kjærlighet. Dermed er hun "ett av (Kirkens) lemmer,
enestående ved sin opphøyethet", ja, hun er "den
forbilledlige virkeliggjøring", typus, av Kirken.
968Men hennes rolle overfor
Kirken og hele menneskeheten går enda lenger. "Hun tok en
enestående del i Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin
tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle
gjenopprettes i sjelene. Av den grunn er hun vår mor etter nådens
ordning".
969, , "Etter denne nådens
ordning eller økonomi forblir Maria uten opphør vår mor,
helt fra bebudelsens dag da hun trodde og gav det samtykke som hun uten
forbehold fastholdt under korset, og inntil den siste utvalgte har nådd
sitt evige mål. Hun sa ikke fra seg denne frelsesbringende oppgave da hun
ble opptatt i himmelen, hun går tvertom på alle måter i
forbønn for å oppnå den evige frelses nådegaver for
oss. (...) Derfor påkalles Maria i
Kirken under navn av talskvinne, hjelper, støtte og formidler".
970, , "Men den oppgave Maria
har fått som menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i
minste grad Kristi stilling som den ene mellommann: den viser tvertom dens
kraft. For (...) hver saliggjørende innflytelse som Maria øver,
(...) utgår fra Kristi overveldende fortjenester, støtter seg til
Hans formidling som den helt og fullt er avhengig av, i det den der henter all
sin kraft". "For ingen skapning kan
noensinne sidestilles med det menneskevordne Ord, vår Frelser. Men
på samme måte som både embedsbærerne og det troende
folk på forskjellig vis får del i Kristi prestedømme,
på samme måte som Guds fullkommenhet, uten å ha noe
sidestykke, dog virkelig meddeles på mangfoldig vis til skapningene, lar
også Kristi enestående stilling som formidler seg forene med, ja,
den fremkaller hos skapningen, en medvirken og en delaktighet i forskjellige
former som alltid har sitt utspring i denne ene kilde".
|