12. artikkel: "og det evige liv"

1020  Det kristenmenneske som forener sin død med Jesu død, ser den som en hjemkomst og inngangen til det evige liv. Når Kirken for siste gang har uttalt ordene om syndsforlatelse fra Kristus over den døende kristne, har beseglet ham eller henne for siste gang med styrkende salving og gitt Kristus som vandringsbrød, taler den med mild forvissning:

Gå ut, du kristensjel, fra denne verden i Guds, den allmektige Faders navn som skapte deg, og i Jesu Kristi, den levende Guds Sønns navn som led for deg, og i Den Hellige Ånds navn som ble utgydt over deg. I dag skal fred være i din bolig, og ditt tilholdssted skal være i det hellige Sion sammen med den hellige og ærerike Guds Mor, Jomfru Maria, med den salige Josef, med engler (...) og med alle Guds hellige. (Jeg anbefaler deg til den allmektige Gud ....), så du kan vende tilbake til din Skaper, han som dannet deg av jordens muld. Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte når du forlater dette liv (...). Da skal du se din Gjenløser ansikt til ansikt, (...).