Annen del: Kirkens syv sakramenter

1210 Den nye lovs sakramenter er innstiftet av Kristus. De er syv i tallet, det vil si dåpen, fermingen, eukaristien, boten, sykesalvingen, ordinasjonen og ekteskapet. De syv sakramenter berører alle viktige stadier og øyeblikk i det kristne liv: de gir det kristne trosliv fødsel og vekst, helbredelse og sendelse. Slik sett, finnes det en likhet mellom etappene i det naturlige og i det åndelige liv.

1211 I samsvar med denne likheten skal vi først ta for oss de tre sakramenter som innvier i kristenlivet (første kapitel), deretter de sakramenter som helbreder (annet kapitel), og til siste de sakramenter som står til tjeneste for de troendes fellesskap og sendelse. Denne rekkefølgen er selvsagt ikke den eneste mulige, men den gjør oss i stand til å se at sakramentene utgjør et organisk hele hvor hvert enkelt sakrament har sin livsviktige plass. Innenfor denne organiske helheten inntar eukaristien en helt enestående plass som "sakramentenes sakrament": "Alle de andre sakramentene er rettet inn mot dette, som mot sitt mål".