I. Grunnlaget for de sykes salving i frelsens økonomi

Sykdom i menneskets liv

1500 Sykdom og lidelse har alltid vært blant de alvorligste av menneskelivets prøvelser. Under sykdom erfarer mennesket seg som avmektig, begrenset og endelig. I all sykdom skimter vi døden.

1501 Sykdom kan føre til angst, til å lukke seg inne i seg selv, ja, noen ganger til håpløshet og opprør mot Gud. Men sykdom kan også gjøre en mer moden, bedre i stand til å se hva som er uvesentlig i ens liv, og til så å samle seg om det vesentlige. Ofte leder sykdom til å søke hen til Gud, til å vende tilbake til Ham.

Den syke for Guds åsyn

1502 I Det Gamle Testamente gjennomlever mennesket sykdommen for Guds åsyn. Det er for Guds åsyn det utøser sin klage over den, og det er Ham, Herren over liv og død, det bønnfaller om å bli helbredet. Sykdom blir en vei til omvendelse, og Guds tilgivelse det første skritt på veien til helbredelse. Israel gjør seg den erfaring at sykdom, på gåtefullt vis, er forbundet med synd og det onde, og at troskap mot Gud etter Loven gir livet tilbake: "For jeg er Herren, din lege" (Ex 15, 26). Profeten forutaner at lidelse også kan ha en mening som forløsning for andres synd. Endelig forkynner Esaias at Gud skal bringe Sion en tid da Han tilgir all synd og helbreder all sykdom.

Kristus legen

1503 Kristi medlidenhet med syke og Hans tallrike helbredelser av vanføre av alle slag er sikre tegn på at "Gud har gjestet sitt folk" (Luk 7, 16), og at Guds rike er nær. Jesus har ikke bare makt til å helbrede, men også til å tilgi synder: Han er kommet for å helbrede hele mennesket, både på kropp og sjel; Han er den lege de syke har behov for. Hans medlidenhet med alle dem som lider, får Ham til og med til å identifisere seg med dem: "Jeg var syk, og dere kom for å se til meg" (Matt 25, 36). Hans forkjærlighet for syke har i århundrenes løp til stadighet gjort kristne særlig oppmerksomme mot alle dem som lider på sjel og legeme. Det er den som er utgangspunktet for utrettelige anstrengelser for å lindre deres nød.

1504 Ofte ber Jesus de syke om å tro. Han benytter seg av tegn når Han helbreder: spytt og håndspåleggelse, søle og vask. De syke forsøker å røre ved Ham, "for det gikk en kraft ut fra ham som helbredet alle" (Luk 6, 19). Slik fortsetter Kristus å "røre" ved oss i sakramentene for å helbrede oss.

1505 Kristus, som beveges av så mye lidelse, lar ikke bare de syke røre ved seg, men Han gjør deres elendighet til sin: "Han tok våre plager, han bar vår sykdommer" (Matt 8, 17). Han helbredet ikke alle syke. Hans helbredelser var tegn på Gudsrikets komme. De bar bud om en mer gjennomgripende helbredelse: Hans påskes seier over synd og død. På korset bar Kristus all ondskaps bør og tok bort "verdens synd" (Joh 1, 29), som sykdom bare er en følge av. Ved sin lidelse og korsdød gav Kristus lidelsen ny mening: den kan fra da av likedanne oss med Ham og gjøre oss til ett med Hans forløsende lidelse.

"Helbred de syke..."

1506 Kristus ber sine disipler om å følge Ham ved å ta opp sitt eget kors. Ved å følge Ham får de et nytt syn på sykdom og syke. Jesus gjør dem delaktige i sitt liv i fattigdom og tjeneste. Han gir dem del i sin medlidenhets- og helbredelsestjeneste: "Så drog de ut og forkynte for folk at de skulle omvende seg. De drev ut mange demoner, og mange syke salvet de med olje og helbredet dem" (Mark 6, 12-13).

1507 Den oppstandne Herre gjentar denne utsendelsen ("I mitt navn (...) skal de kunne legge sine hender på syke og helbrede dem": Mark 16, 17-18) og stadfester den ved de tegn Kirken gjør ved å påkalle Hans navn. Disse tegnene tilkjennegir på en særlig måte at Jesus virkelig er "Gud frelser".

1508 Den Hellige Ånd gir noen en særlig nådegave til å helbrede, slik at kraften i den oppstandnes nåde kan komme til syne. Men selv de inderligste bønner oppnår imidlertid ikke helbredelse for alle sykdommer. Slik får den hellige Paulus høre av Herren at "min nåde er nok for deg; for det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin fulle styrke" (2 Kor 12, 9), og at de lidelser man må gjennomgå, kan ha den mening at "det som gjenstår av Kristi trengsler, utfyller jeg selv med dem jeg må bære på min egen kropp, til beste for hans legeme, Kirken" (Kol 1, 24).

1509 "Helbred de syke!" (Matt 10, 8.) Denne oppgaven har Kirken mottatt fra Herren, og den forsøker å oppfylle den både ved å pleie de syke og ved den forbønn den ledsager dem med. Den tror på Kristi livgivende nærvær, Han som er lege for kropp og sjel. Dette nærvær gjør seg særlig gjeldende gjennom sakramentene, og på en helt spesiell måte gjennom eukaristien, det brød som gir evig liv og hvor St. Paulus antyder en forbindelse med den legemlige sunnhet.

1510 Apostelkirken kjenner imidlertid til en særlig rite til hjelp for syke, slik den hellige Jakob vitner om: "Og er der en som er syk, må han kalle til seg Kirkens presbytere; de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal bønnen, bedt i tro, frelse den syke, og Herren skal reise ham opp igjen. Og er han skyldig i noen synd, skal den bli ham tilgitt" (Jak 5, 14-15). Tradisjonen ser i denne riten ett av Kirkens syv sakramenter.

Et sakrament for syke

1511 Kirken tror og bekjenner at det blant de syv sakramenter finnes ett som er særlig ment å styrke dem som prøves av sykdom: sykesalvingen:

Denne hellige salving av syke ble innstiftet av Kristus, vår Herre, som et sakrament i den nye pakt i sann og egentlig forstand, som Markus hentyder til og som apostelen Jakob, Herrens bror, anbefaler og gjør de troende kjent med.

1512 I den liturgiske tradisjon, både i Øst og Vest, finner vi fra gammelt av vitnesbyrd om at det ble foretatt salving av syke med signet olje. I århundrenes løp kom det mer og mer til å bli forbeholdt dem som lå på det siste. Av den grunn fikk det navnet "den siste olje". Til tross for denne utviklingen har liturgien aldri unnlatt å be Herren om at den syke måtte få helsen tilbake, dersom det var til gagn for hans frelse.

1513 Den apostoliske konstitusjon "Sacram unctionem infirmorum" fra november 1972, i kjølvannet av det annet Vatikankonsil, bestemte at man i den romerske ritus fra nå av skulle overholde følgende:

Sykesalvingens sakrament skal gis alvorlig syke ved at man salver dem på panne og hender med olje som er rettelig velsignet - olivenolje eller annen planteolje - og sier én gang: "Herren bistå deg med Den Hellige Ånds nåde ved denne hellige salving og ved sin rike barmhjertighet. Han fri deg fra dine synder, frelse deg, og gi deg lindring".