II. Hvem mottar og hvem meddeler dette sakramentet?
I tilfelle alvorlig sykdom...
1514 De sykes
salving "gjelder ikke bare dem som befinner seg i ytterste
dødsfare. Passende tid for å motta den er derfor med sikkerhet
allerede inntruffet når den syke begynner å komme i dødsfare
på grunn av sykdom som følge av fysisk svekkelse eller alderdom".
1515 Dersom en
syk som er blitt salvet, blir frisk igjen, kan han, i tilfelle ny og alvorlig
sykdom, motta sakramentet på nytt. Under samme sykeleie kan sakramentet gjentas dersom
sykdommen forverres. Man bør motta sykesalvingen før en viktig
operasjon. Det samme gjelder for gamle som stadig blir skrøpeligere.
"...må
han kalle til seg Kirkens presbytere"
1516 Bare
prester (biskoper og presbytere) kan meddele de sykes salving. Det er sjelesørgernes plikt å undervise de troende om hvilke
goder dette sakramentet formidler. De troende bør oppmuntre syke til
å budsende en prest for å motta sakramentet. De syke bør
forberede seg etter beste evne på å motta det, med bistand fra sin
sjelesørger og hele det kirkelige fellesskap, som oppfordres til
på en særlig måte å støtte opp om de syke ved
bønn og broderlig omsorg.
|