IV. Virkningene av feiringen av dette sakrament
1520
En særlig gave fra Den Hellige Ånd. Den fremste nåde dette
sakramentet gir, er en nåde til trøst, fred og mot til å
overvinne de vanskeligheter som er forbundet med alvorlig sykdom og
alderdomssvekkelse. Denne nåde er en gave fra Den Hellige Ånd som
gir fornyet tillit til og tro på Gud, og som gir styrke til å
motstå den ondes fristelser, særlig til motløshet og
dødsangst. Denne bistand fra Herren ved
Hans Ånds styrke har til hensikt å føre den syke til
sjelefrelse, men også til frelse for legemet, om Gud vil. Dessuten, "er han
skyldig i noen synd, skal den bli ham tilgitt" (Jak 5, 15).
1521 Forening
med Kristi lidelse. Ved dette sakramentets nåde får den syke styrke
og gave til å forene seg inderligere med Kristi lidelse: han blir
på en måte vigslet til å bære frukt ved å
likedannes med Frelserens forløsende lidelse. Lidelsen, som stammer fra den
opprinnelige synd, får ny mening: den blir til deltagelse i Jesu
frelsesverk.
1522
En kirkelig nåde. De syke som mottar dette sakramentet, "bidrar til
Guds folks beste" "ved frivillig å forene seg med Kristi
lidelse og død". Ved å feire sakramentet
går Kirken, i de helliges samfunn, i forbønn for den syke. Og den
syke, på sin side, bidrar ved den nåde sakramentet gir, til Kirkens
helliggjørelse og til alle menneskers vel, alle de som Kirken lider for
og bærer seg selv frem til Gud Fader for, gjennom Kristus.
1523
En forberedelse til den siste reise. Om sykesalvingens sakrament meddeles alle
dem som lider på grunn av alvorlig sykdom og svekkelse, er det desto
større grunn til å gi det til dem som er i ferd med å
forlate dette liv, slik at det også er
blitt kalt sacramentum exeuntium. Sykesalvingen fullbyrder den
likedannelse med Kristi død og oppstandelse som dåpen begynte i
oss. Den fullfører alle de salvinger som er milepæler på
kristenlivets vei: dåpssalvingen satte det nye livs segl på oss;
fermingssalvingen styrket oss til det nye livs kamp. Denne siste salving bygger
som en borgmur rundt vårt jordelivs siste stund, før den siste strid
utkjempes og vi går inn til faderhuset.
|