IV. Virkningene av ekteskapets sakrament
1638
"Av et gyldig inngått ekteskap oppstår det mellom ektefellene
et bånd som etter selve sin natur er livsvarig og utelukker andre
partnere; i et kristent ekteskap blir ektefellene i tillegg styrket og likesom
vigslet ved et særlig sakrament til de plikter og den verdighet deres
stand medfører".
Ekteskapsbåndet
1639
Det samtykket brudefolkene gir seg til og tar imot hverandre ved, blir beseglet
av Gud selv. Deres ektepakt "oppretter
således, også i forhold til samfunnet, et forbund som den
guddommelig ordning stadfester". Ektepakten settes inn i Guds
pakt med menneskene: "En ekte kjærlighet mellom ektefeller opptas i
Guds kjærlighet".
1640
Ekteskapsbåndet knyttes altså av Gud selv, slik at et inngått
og fullbyrdet ekteskap mellom døpte aldri kan oppløses. Dette
båndet, som skyldes en fri og menneskeverdig handling fra brudefolkenes
side og fullbyrdelsen av ekteskapet, er fra nå av en ugjenkallelig
virkelighet og gir opphav til en pakt Guds trofasthet går god for. Det
står ikke i Kirkens makt å sette seg ut over en ordning guddommelig
visdom har opprettet.
Ekteskapssakramentets
nåde
1641
"[Kristne ektefeller] har altså sin egen nådegave innen Guds folk,
i sin egen stand og livsform". Den særlige nåde
som ekteskapets sakrament formidler, er ment å fullkommengjøre
kjærligheten mellom ektefellene, å styrke deres uoppløselige
forbund. Ved denne nåde "hjelper de kristne ektefeller hverandre
på veien til hellighet ved sitt ekteskap og ved i fellesskap å
oppdra de barn som Gud skjenker dem".
1642
Kristus er opphav til denne nåde. "I gammel tid kom Gud sitt folk i
møte ved en kjærlighets og troskaps pakt; på lignende
måte kommer nå Han som er menneskenes frelser og Kirkens brudgom,
de kristne ektefeller i møte ved ekteskapets sakrament". Han blir værende hos
dem, Han gir dem styrke til å følge Ham ved å ta opp sitt
kors, til å reise seg når de har falt, tilgi hverandre og
bære hverandres byrder, til "i ærefrykt
for Kristus å underordne (seg) hverandre" (jfr. Ef 5, 21) og til
å elske hverandre med en overnaturlig, fintfølende og
fruktbringende kjærlighet. I de gleder de opplever i kjærlighet og
familieliv gir Han dem allerede her nede en forsmak på Lammets
bryllupsfest:
Hvor skal jeg hente
kraft fra til tilfredsstillende å beskrive lykken i det ekteskap Kirken
oppretter, offergaven bekrefter, velsignelsen forsegler; englene forkynner den,
den himmelske Far stadfester den. (...) Hvilket ektepar er ikke to kristne som
forenes av ett håp, én lengsel, én levemåte,
én og samme tjeneste! Begge er de barn av samme Far og tjener den samme
Mester; intet skiller dem ad, hverken i sinn eller legeme; tvertimot, de er i
sannhet to i ett legeme. Hvor legemet er ett, er ånden det også.
|