2. artikkel: Vårt kall til salighet

I. Saligprisningene

1716 Saligprisningene står i hjertet av Jesu forkynnelse. Det de forkynner, tar opp i seg de løfter som siden Abrahams dager var blitt gitt det utvalgte folk. De oppfyller dem, idet de ikke lenger har et jordisk landnåm i sikte, men himlenes rike:

Salige er de som vet seg fattige, for himlenes rike tilhører dem.
Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie.
Salige er de som sørger, for de skal finne trøst.
Salige er de som hungrer og tørster etter Guds rettferd, for de skal få stillet sin sult.
Salige er de barmhjertige, for de skal selv finne miskunn.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal hete Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for sin rettferds skyld, for himlenes rike tilhører dem.
Salige er dere, når dere for min skyld blir spottet og forfulgt, og all slags ondskap blir løyet dere på, - gled og fryd dere da, for en stor lønn venter dere i himlene.
(Matt 5, 3-12.)

1717 Saligprisningene tegner Jesu Kristi ansiktstrekk og beskriver kjærligheten i dem; de utsier hvilket kall de troende har, de som er forbundet med herligheten i Hans lidelse og oppstandelse; de kaster lys over gjerninger og holdninger som er særegne for kristenlivet; de er paradoksale løfter som nærer håpet under prøvelser; de bærer bud om de velsignelser og den belønning som disiplene allerede lønnlig eier; de har allerede begynt i Jomfru Marias og alle helgenenes liv.