II. Menneskets frihet i frelsens økonomi
1739
Frihet og synd. Menneskets frihet er begrenset og feilbarlig. Mennesket har jo feilet. Det
syndet fritt. Ved å vrake Guds kjærlighetsplan narret det seg selv;
det ble syndens trell. Denne første fremmedgjørelse førte
mange andre med seg. Fra tidenes morgen vitner menneskehetens historie om all
den ulykke og undertrykkelse som er sprunget ut av menneskehjertet som
følge av at det har misbrukt sin frihet.
1740 Trusler
mot friheten. Å gjøre bruk av sin frihet innebærer ikke
retten til å si alt og gjøre alt. Det er usant å hevde at
"mennesket, subjekt for friheten, er seg selv nok og har
tilfredsstillelsen av sin egeninteresse i nytelsen av de jordiske goder som
mål". Dessuten blir de økonomiske, samfunnsmessige,
politiske og kulturelle forutsetninger for en sann utøvelse av friheten
altfor ofte underkjent og krenket. Slik forblindelse og urett undergraver det
moralske liv, og fører både sterke og svake i fristelse til
å synde mot nestekjærligheten. Ved å avvike fra moralens lov
skader mennesket sin egen frihet, det lenker seg fast til seg selv, bryter
brorskapsbåndet med sine egne og gjør opprør mot den
guddommelige sannhet.
1741
Frigjøring og frelse. Ved sitt herlighetsfylte kors vant Kristus alle
menneskers frelse. Han kjøpte dem fri fra synden som holdt dem
trellbundne. "Til et liv i frihet er det Kristus har frigjort oss"
(Gal 5, 1). I Ham har vi del i "sannheten
som gjør oss fri" (jfr. Joh 8, 32). Den Hellige Ånd er blitt oss gitt, og,
som apostelen lærer, "der hvor Herrens Ånd er, der er
også frihet" (2 Kor 3, 17). Allerede
nå roser vi oss av "den frihet som Guds barn i sin herlighet
eier" (Rom 8, 21).
1742 Frihet og
nåde. Kristi nåde står ikke i noe konkurranseforhold til
vår frihet, når denne er i samsvar med sansen for det sanne og det
gode Gud har nedlagt i menneskets hjerte. Tvert imot forholder det seg slik
kristen erfaring, særlig i bønnen, vitner om, at jo mer
lydhøre vi er for nådens tilskyndelser, desto mere vokser
vår indre frihet og trygghet i prøvelser, som i det hele tatt
overfor press og tvang utenfra. Ved nådens virke fostrer Den Hellige
Ånd oss til åndelig frihet for å gjøre oss til frie
medarbeidere i Hans verk i Kirken og verden:
Allmektige og miskunnsrike Gud, hold nådig
borte alt som kan skade oss, så vi frigjort på legeme og sjel kan
følge din vilje.
Kort
sagt
1743
"Gud overlot mennesket til dets egne beslutninger" (Sir 15, 14), slik
at det fritt kunne slutte seg til sin Skaper, og slik nå salig
fullkommenhet.
1744
Frihet er evne til å handle eller ikke handle, og slik foreta overlagte
handlinger ut fra seg selv. En fri handling blir fullkommen når den er rettet
inn mot Gud, det høyeste gode.
1745
Frihet særkjenner menneskelige handlinger i egentlig forstand. Den
gjør mennesket ansvarlig for handlinger det med vilje er opphav til. Den
overlagte handling er særegen for mennesket.
1746
Tilregnelighet og ansvar for en handling kan minskes, ja, forsvinne, ved
uvitenhet, tvang, frykt og andre psykiske og samfunnsbetingede faktorer.
1747
Retten til å gjøre bruk av sin frihet er et krav som er
uadskillelig fra menneskeverdet, særlig i spørsmål som
angår tro og moral. Men å gjøre bruk av sin frihet
innebærer ikke en antatt rett til å si og gjøre alt.
1748
"Til et liv i frihet er det Kristus har frigjort oss" (Gal 5, 1).
|