III. Å velge etter samvittigheten

1786 Samvittigheten, stilt overfor et moralsk valg, kan dømme rett i samsvar med fornuften og den guddommelige lov, eller den kan tvertimot dømme feil og i strid med disse.

1787 () Mennesket befinner seg av og til i situasjoner som gjør en moralsk bedømmelse usikker og beslutningen vanskelig. Men det må alltid søke det som er rett og godt, og skjelne Guds vilje slik den er uttrykt i den guddommelige lov.

1788 () I dette øyemed må mennesket forsøke å tolke erfaringsre-sultater og tidens tegn ved hjelp av klokskapens dyd, erfarne menneskers råd og med bistand fra Den Hellige Ånd og Hans gaver.

1789 (, , , ) Noen regler er allmengyldige:

Det er aldri tillatt å gjøre noe ondt for at noe godt skal komme av det. "Den gylne regel": "Alt hva dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem" (Matt 7, 12). Nestekjærligheten respekterer alltid nesten og hans samvittighet: "Da er det Kristus selv dere synder mot, når dere (...) synder mot brødrene ved å krenke deres usikre samvittighet" (1 Kor 8, 12). "Du gjør vel i å la være å spise kjøtt og drikke vin, eller gjøre andre ting som får din bror til å snuble" (Rom 14, 21).