IV. Feilbedømmelse
1790
Mennesket skal alltid adlyde samvittighetens visse dom. Hvis det med vilje
skulle handle i strid med den, ville det dømme seg selv. Men det
forekommer at samvittigheten er uvitende og foretar feilbedømmelser av
handlinger det skal foreta eller har gjort.
1791 () Slik uvitenhet har en
ofte ansvar for selv. Det er dette som skjer med "et menneske som bryr seg
lite om å søke rett og sannhet", og med "den
samvittighet som litt etter litt er blitt forblindet av syndige vaner". I slike tilfeller er mennesket skyldig i det onde det gjør.
1792
() Uvitenhet om Kristus og Hans
Evangelium, andres dårlige eksempel, trelldom under lidenskapene, en
misforstått forståelse av samvittighetens selvstendighet,
forkastelse av Kirkens lære og myndighet, mangel på omvendelse og
nestekjærlighet kan være årsak til forkvakling av det
moralske omdømme.
1793
() Er derimot uvitenheten
uovervinnelig, eller dømmekraften feilaktig uten at det moralske subjekt
er ansvarlig for det, kan ikke mennesket lastes for det onde det gjør. Det
forblir uansett et onde, en mangel, en uorden. Derfor
må det arbeides for å rette opp feilene ved samvittigheten.
1794 () En god og ren
samvittighet opplyses av sann tro. For nestekjærligheten springer frem
"av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro" (1 Tim
1, 5):
Samvittighetens rette veiledning vil trenge desto
mer igjennom som menneskene, individuelt og kollektivt, tar avstand fra den
blinde vilkårlighet og prøver å følge objektive
moralnormer.
Kort
sagt
1795
"Samvittigheten er menneskets hemmeligste kjerne og helligdom, her er det
alene med Gud, og Hans røst lar seg høre i sjelens dyp".
1796
Samvittigheten er en moralsk bedømmelse ved hjelp av fornuften, hvor
mennesket bedømmer en konkret handlings moralske gehalt.
1797
Samvittighetens dom forblir som et pant på omvendelse og håp for
det mennesket som har handlet ille.
1798
En godt formet samvittighet er rett og sannferdig. Den feller sin kjennelse
etter fornuften, i samsvar med det sanne gode som er villet av Skaperens
visdom. Enhver må gjøre det som er nødvendig for å
oppdra sin samvittighet.
1799
Overfor et moralsk valg kan samvittigheten enten dømme rett i samsvar
med fornuften og den guddommelige lov, eller den kan tvertimot dømme
feil og i strid med disse.
1800
Mennesket skal alltid adlyde samvittighetens visse dom.
1801
Samvittigheten kan forbli uvitende eller dømme feil. Slik uvitenhet og
slik feilbedømmelse er ikke alltid uten ansvar.
1802
Guds Ord er en lykt for vår fot. Vi må ta det inn i oss ved tro og
bønn og omsette det i handling. Slik formes samvittigheten.
|