VI. Nødvendige tilpasninger

23 Vekten er i denne katekismen lagt på den læremessige fremstilling, da den vil være en hjelp til fordypelse av kunnskapen om troen. Av den grunn stiler den mot en modning av troen, en rotfesting av den i hverdagslivet og en utstråling fra den i vitnesbyrdet.

24 Ut fra sin målsetning har denne katekisme ikke til hensikt å foreta den tilpasning i fremstillingsmåte og kateketiske metoder som er nødvendige av hensyn til kulturelle forskjeller, aldersforskjeller, ulikheter i åndelig modenhetsgrad og samfunnsmessige og kirkelige situasjoner blant dem trosundervisningen er rettet mot. Slike helt nødvendige tilpasninger må foretas av dertil egnede katekismer og enda mer av dem som underviser:

Den som underviser, må "gjøre seg til alt for alle" (1 Kor 9, 22) for å vinne alle for Jesus Kristus. (...) Fremfor alt må man ikke innbille seg at det bare er en sorts sjeler som er blitt en betrodd, og at det derfor er mulig å undervise og oppfostre alle troende med henblikk på sann fromhet ved hjelp av én og alltid samme metode. Man skal vite at noen er i Jesus Kristus som spedbarn, andre som ungdommer og endelig noen i sin fulle kraft. (...) De som er kalt til å forkynne, må tilpasse det de sier til tilhørernes sinn og fatteevne når de underviser i mysteriene, i troen og i de etiske leveregler.

Fremfor alt - kjærlighet

25 Som avslutning på denne presentasjonen er det ikke av veien å minne om det pastorale prinsipp som Den Romerske Katekisme knesetter:

Målet for all lære og undervisning må settes inn i den kjærlighet som aldri tar ende. For vel skal man forklare hva som skal tros, håpes eller gjøres, men fremfor alt må man vise Vår Herres kjærlighet slik at alle forstår at enhver moralsk handling som er sant kristen, ikke har annet opphav enn kjærligheten, ei heller noe annet mål.