3. artikkel: Det tredje bud

Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid ... (Ex 20, 8-10).

Sabbaten er til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten (Mark 2, 27-28).

I. Sabbatsdagen ()

2168 Det tredje bud i Dekalogen minner om sabbatens hellighet: "Den syvende dagen skal det være sabbat, hellig sabbat for Herren" (Ex 31, 15).

2169 () I denne sammenhengen ihukommer Skriften skapelsen: "For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den syvende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig" (Ex 20, 11).

2170 Skriften åpenbarer også at Herrens dag er til minne om Israels frigjøring fra trelldommen i Egypt: "Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen" (Deut 5, 15).

2171 Gud gav Israel sabbaten for å holde den som tegn på den ubrytelige pakt. Sabbaten er for Herren, helliget lovprisning av Gud, av Hans skaperverk og Hans frelsesgjerninger for Israel.

2172 () Hva Gud gjør, er et forbilde for hva mennesket gjør. Siden Gud "hvilte seg" den syvende dag (Ex 31, 17), skal også mennesket "hvile" og også la de andre, særlig de fattige, "få hvile ut" (Ex 23, 12). Sabbaten avbryter de daglige gjøremål og gir en hvilestund. Det er en protestdag mot arbeidets slaveri og pengenes avgudsdyrkelse.

2173 () Evangeliet beretter om flere episoder hvor Jesus anklages for å bryte sabbatsloven. Men Jesus vanhelliger aldri denne dagen. Med myndighet gir Han en sann fortolkning av den: "Sabbaten er til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten" (Mark 2, 27). Av medlidenhet tillater Kristus seg å spørre: "Hva er tillatt på en sabbat? Å gjøre vel, eller å volde skade? Å frelse liv, eller å drepe?" (Mark 3, 4). Sabbaten er all miskunns Herres dag, dagen til Guds ære. "Menneskesønnen er Herre over sabbaten" (Mark 2, 28).

II. Herrens dag

Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og til glede (Sal 118, 24).

Oppstandelsens dag: den nye skapning

2174 (, ) Jesus stod opp fra de døde "den første dag i uken" (Matt 28, 1; Mark 16, 2; Luk 24, 1; Joh 20, 1). Som "den første dag" minner Kristi oppstandelses dag om det første skaperverk. Som den "åttende dag" som følger etter sabbaten, betegner den det nye skaperverk som innledes med Kristi oppstandelse. For de kristne er den blitt den første av alle dager, den første av alle fester, Herrens dag (hæ kyriakæ hæméra, dies dominica), søndagen:

Vi kommer alle sammen på solens dag fordi den er den første dag [etter den jødiske sabbat, men også den første dag] da Gud skapte materien ut av mørket og skapte verden, og fordi det var på den samme dag Jesus Kristus vår Frelser stod opp fra de døde.

Søndagen - oppfyllelsen av sabbaten

2175 () Søndag skiller seg uttrykkelig fra sabbaten som den hver uke følger rent kronologisk, og den gudstjenestelige overholdelse av den kommer for kristne i sabbatens sted. I Kristi påske fullender den den jødiske sabbats åndelige sannhet og innvarsler menneskets evige hvile i Gud. For lovens gudstjenesteliv banet vei for Kristi mysterium, og det som der ble gjort, bar i seg trekk som viste hen til Kristus:

2176 De som levde etter tingenes gamle orden, er kommet til det nye håp og overholder ikke lenger sabbaten, men Herrens dag, hvor vårt liv signes av Ham og av Hans død.

Å feire søndagen er å overholde det moralske påbud som er naturlig innskrevet i menneskets hjerte om "å vie Gud en ytre, synlig, offentlig og regelmessig tjeneste som står i tegn av Hans velgjerninger mot alle mennesker". Søndagens gudstjeneste oppfyller den gamle pakts moralbud og overtar dens regelmessighet og ånd ved ukentlig å feire Skaperen og folkets gjenløser.

Søndagens eukaristi

2177 Søndagens feiring av Herrens dag og eukaristi er selve hjertet i Kirkens liv. "Søndagen, hvor påskemysteriet feires etter apostolisk tradisjon, skal i hele Kirken overholdes som den opprinnelige, påbudte festdag".

På samme måte skal man overholde høytidsdagene for Vår Herres Jesu Kristi fødsel, Epifani, Himmelfartsdagen, Kristi allerhelligste Legeme og Blod, festdagen for den hellige Maria, Guds Mor, festene for hennes ubesmittede unnfangelse og hennes opptagelse i himmelen, St. Josef, de hellige apostler Peter og Paulus samt Allehelgensdag.

2178 Den kristne skikk å komme sammen søndag stammer fra begynnelsen av den apostoliske tid. Brevet til hebreerne minner om den: "La oss ikke svikte vår menighetsforsamling, som enkelte gjør, men tvertimot oppmuntre hverandre" (Hebr 10, 25).

Tradisjonen har tatt vare på minnet om en formaning som fremdeles er aktuell: "Å komme tidlig til kirke, gå Herren i møte og bekjenne sine synder, angre i bønn (...). Ta del i den hellige og guddommelige liturgi, følge dens bønn til ende og slett ikke gå før utsendelsen (...). Vi har sagt det så ofte: denne dagen er blitt dere gitt til bønn og til hvile. Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og til glede".

2179 "Sognet er et bestemt fellesskap av troende som er varig opprettet innenfor en lokalkirke, og hvor det pastorale ansvar ligger hos sognepresten som dens rette hyrde, under biskopens myndighet". Sognekirken er det sted hvor alle troende kan samles til søndagens eukaristifeiring. Sognet fører det kristne folk inn i den vanlige feiringen av liturgien og samler det med den for øye; det underviser i Kristi frelsende lære; det øver Herrens kjærlighet i gode og broderlige gjerninger:

Du kan ikke be hjemme slik du ber i kirken, hvor mange er til stede og hvor ropet til Gud stiger opp fra ett eneste hjerte. Det finnes noe mere der - sinnenes enhet, sjelenes samdrektighet, kjærlighetens bånd, prestenes bønner.

Obligatorisk søndagsfeiring

2180 Kirkens bud fastlegger og forklarer Herrens lov: "På søndager og andre påbudte festdager har de troende plikt til å ta del i messen". "Den som deltar i en messe feiret etter katolsk ritus på selve festdagen eller om aftenen dagen før, oppfyller messeplikten".

2181 Søndagens eukaristi grunner og kroner all kristen gjerning. Dette er grunnen til at de troende er forpliktet til å ta del i eukaristien på de påbudte dager, hvis de da ikke har en alvorlig unnskyldning (slik som sykdom, spedbarnsstell el. lign.) eller er blitt fritatt av sin sjelesørger. De som med overlegg forsømmer messeplikten, begår en alvorlig synd.

2182 Å delta i den felles feiring av søndagens eukaristi er et vitnesbyrd om tilhørighet til og troskap mot Kristus og Hans Kirke. De troende bekrefter med dette sitt fellesskap i tro og kjærlighet. Sammen bærer de vitnesbyrd om Guds hellighet og håpet om frelse. De er hverandre til gjensidig trøst under Den Hellige Ånds ledelse.

2183 "Dersom det, på grunn av prestemangel eller annen alvorlig grunn, er umulig å delta i feiringen av eukaristien, anbefales det de troende sterkt å delta i Ordets gudstjeneste, dersom en slik finner sted, enten i sognekirken eller et annet hellig sted, og feiret slik stedets biskop har bestemt, eller å vie seg en passende stund til bønn, enten alene eller sammen med familien, eller sammen med en gruppe av familier, om det er mulig.

En nådes- og hviledag

2184 På samme måte som Gud som "hvilte den syvende dagen etter at han hadde gjort alt dette" (Gen 2, 2), slik er også menneskelivet delt opp i arbeid og hvile. Ordningen med Herrens dag bidrar til at alle kan få nyte godt av hvile og tilstrekkelig fritid til å dyrke familieliv, kulturliv, sosialt og religiøst liv.

2185 På søndager og andre påbudte festdager skal de troende avstå fra arbeid og aktiviteter som hindrer dem i å gi Gud den tjeneste de skylder Ham, som legger en demper på den glede som skal prege Herrens dag, og som legger hindringer i veien for å øve barmhjertighetsgjerninger og for passende avslapning for sinn og kropp. Familiemessige forpliktelser eller stor allmennytte er gyldig grunn til fritak fra budet om søndagshvile. De troende må passe på at slike gyldige grunner ikke leder til vaner som fører til at religion, familieliv og helbred blir skadelidende.

Kjærlighet til sannheten søker hellig ro, kjærlighetens nødvendighet tar på seg rettmessig arbeid.

2186 Kristne med fritid til rådighet må huske på sine trossøsken som har samme behov og samme rettigheter som dem selv, men som ikke kan ta seg fri på grunn av nød og fattigdom. Kristent fromhetsliv vier tradisjonelt søndagen til gode gjerninger og ydmyk tjeneste for syke, sengeliggende og gamle. Kristne skal også holde søndagen hellig ved å vie tid og oppmerksomhet til famlien og sine nærmeste, noe som kan være vanskelig å gjøre resten av uken. Søndagen er en tid for ettertanke, stillhet, kulturliv og meditasjon til beste for vekst i indre kristenliv.

2187 Helligholdelse av søn- og helligdager krever felles anstrengelse. Hver kristen må unngå i utrengsmål å pålegge andre noe som hindrer dem i å overholde Herrens dag. Hvis sedvane (sport, restauranter osv.) og forpliktelser overfor samfunnet (offentlige tjenester osv.) krever et visst søndagsarbeide, påligger det allikevel hver enkelt et ansvar for å ta tilstrekkelig fri. De troende må passe på, måteholdent og med nestekjærlighet, å unngå de utskeielser og den voldsbruk som ofte følger med massenes fritidssysler. Til tross for de krav økonomien stiller, må de offentlige myndigheter sørge for at borgerne sikres en tid til hvile og gudstjeneste. Arbeidsgivere har et tilsvarende ansvar overfor sine ansatte.

2188 Innenfor rammene av religionsfriheten og det felles beste må de kristne søke å få søndager og kirkelige helligdager anerkjent som lovfestede fridager. De har plikt på seg til å gi alle et offentlig eksempel på bønn, aktelse og glede og til å forsvare sine tradisjoner som et verdifullt bidrag til menneskesamfunnets åndelige liv. Dersom landets lover eller andre årsaker gjør det nødvendig å arbeide på søndagen, må allikevel denne dagen leves som dagen for vår frigjøring som gir oss å ta del i "fest og høytid", i "den forsamling av førstefødte, hvis navn står skrevet i himlene" (Hebr 12, 22-23).

Kort sagt

2189 "Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig" (Deut 5, 12). "Den syvende dagen skal det være sabbat, hellig sabbat for Herren" (Ex 31, 15).

2190 Sabbaten som stod for fullendelsen av den første skapelse, erstattes av søndagen som er til minne om nyskapelsen, innledet av Kristi oppstandelse.

2191 Kirken feirer Kristi oppstandelsesdag på den åttende dag som med rette kalles Herrens dag, søndag.

2192 "Søndagen (...) skal i hele Kirken overholdes som den opprinnelige påbudte festdag". "På søndager og andre påbudte festdager har de troende plikt til å ta del i messen".

2193 "På søndager og andre påbudte festdager skal de troende avstå fra arbeid og saker som hindrer dem i å gi Gud den tjeneste de skylder Ham, som legger en demper på den glede som skal prege Herrens dag, og som legger hindringer i veien for passende avslapning for sinn og kropp".

2194 Søndagsordningen bidrar til at "alle har til rådighet tilstrekkelig fritid til hvile og til å dyrke sitt hjemlige, kulturelle, sosiale og religiøse liv".

2195 Hver kristen skal unngå i utrengsmål å pålegge andre noe som hindrer dem i å overholde Herrens dag.